Samboer med en som drikker for mye

Hei
Jeg er samboer med en mann som har begynt å drikke alt for mye. I lange perioder har han jevn promille ,er ustø og snakker mye tull store deler av dagen. Han klarer å holde seg edru lenge nok til å kjøre på polet eller butikken. Eller hvis han må kjøre noen andre steder. Men i det siste har han ofte spurt om jeg kan kjøre når vi skal noen steder. Selv hvis vi skal dra på fisketur, besøke kjente eller andre ting.(han vil ha muligheten til å drikke) Han er aldri sint eller slem men jeg kjenner at dette påvirker meg voldsomt. Som jeg sa til ham : at alkoholen forandrer han , når han drikker er han ikke den jeg forelsket meg i lenger. « Det er rart. Du sitter her ved siden av meg men jeg føler jeg har mistet deg.Jeg savner deg intenst. Jeg sørger over tapet av min beste venn og kjæreste. Dette føler jeg ikke at jeg takler mer.» Han sier han skjønner han må slutte å drikke, og at kompiser og bekjente også har snakket med ham om sine bekymringer. Jeg tror på at han mener det men jeg vet ikke om han faktisk klarer det. Nå er han dratt på på jobbreise og kommer ikke hjem før om 2 uker. Jeg føler egentlig at han lovte meg noe og så må jeg sitte her og vente i ukesvis før jeg faktisk får en pekepinn om han klarer det eller ikke. Jeg har ikke fortalt ham riktig hvor mye denne ventingen,drikkingen hans, min bekymring, savnet etter den han var før osv har påvirket meg. Vi pleide å dele alle tanker og følelser men dette syns jeg er

Kvinne, 36 år fra Troms

RUStelefonen svarer:

Vi har forståelse for at dette er en vanskelig situasjon både for deg og for din samboer. Du spør ikke om noe konkret, men vi antar at du lurer på hva du kan gjøre og veien videre. Vi tar oss derfor friheten til å svare litt på det.

Hans alkoholbruk går ikke bare utover han selv, men som du beskriver, også deg og forholdet dere imellom. Det virker som om dette er noe dere klarer å ha samtaler om, og det er veldig bra. Det kan være at dere har nytte av å få litt hjelp til å samtale mer om situasjonen deres uten å havne i feller som skyldfordeling, sinne og trusler. Og også for å få til en progresjon i samtalene, som kan føre dere videre.

At han sier at han skjønner at han må slutte å drikke, er bra, men du trenger noe mer konkret enn som så. Som du skriver, så føler du at du sitter litt på vent, og at alt er opp til han. Sannsynligvis trenger han også å være mer konkret for å klare å ta tak i situasjonen sin. Å snakke om å ville slutte, er noe annet enn å gjøre en aktiv handling. Dere må tenke gjennom hva dere ønsker, både hver for dere og sammen. Om ditt ønske er at han slutter å drikke, og det ikke finnes noen annen akseptabelt utfall for deg, må du forholde deg til det. Er det et kompromiss som kan fungere for begge, må dere bli enige om det. Poenget er at dere sammen behøver å finne veien videre, for dere.

Dere bør altså vurdere å søke hjelp sammen, for eksempel på et familievernkontor, slik at dere får til en best mulig samtale rundt forventninger og krav. Han bør i tillegg vurdere å søke hjelp for drikkingen sin, men det er opp til han om han ønsker dette. Om det ikke blir noen progresjon, og han verken vil samarbeide eller ta tak i situasjonen, så er det opp til deg å gjøre det du har mulighet til for å endre din situasjon.