Hei,

Jeg er en voksen mann, som sliter med min egen hverdags-alkoholisme. I hverdagen er jeg en senior leder i et selskap med mye ansvar og godt betalt. Samtidig vil jeg si at jeg er en god familiefar som prioriterer barn og familie. Jeg tar ansvar hjemme. Jeg har gode venner og en god helse generelt – jeg har omtrent ikke en eneste sykedag på 20 år.

Alkohol har alltid vært en del av min livsstil, uansett om det er i forbindelse med jobb eller hjemme. Jeg begynte tidlig med å bli introdusert til alkohol, og har drukket hva som er «for mye» i over 20 år. Allerede på videregående var jeg kjent for å tåle mer enn de fleste, og vi festet ofte dager i strek. Idag er situasjonen selvsagt annerledes – dette klarer jeg ikke lenger. Istedenfor unnskylder jeg meg med hverdagsdrikkende – kanskje 3-6 enheter om dagen, uten unntak. Jeg har all verdens unnskyldninger for meg selv; jeg drikker sjeldent eller aldri i nærheten av mine barn – først når de har lagt seg kommer glasset frem. Jeg drikker ikke sterk sprit, bare øl og vin – og selvsagt særdeles dyr sådan. Jeg har sluttet å drikke meg «overstadig beruset» – jeg har sjeldent/aldri noen problemer med å huske hva jeg gjorde dagen før.

Samtidig er det utvilsomt et alvorlig problem for meg. Jeg er trøtt og sliten. Jeg klarer ikke å la vær å drikke. Når jeg ikke drikker på et par dager får jeg insomnia og blir irritert. Jeg bruker alt for mye penger på alkohol. Det hender at jeg ikke orker hele helgen med barn fordi jeg har drukket kvelden før. Kanskje det alvorligste signalet er at jeg som regel – i enda større grad nå enn før – ønsker å drikke alene. Og jeg drikker vesentlig mer når jeg drikker alene.

Jeg opplever at det fryktelig vanskelig å søke om hjelp. Hvis jeg blir for eksponert er jeg redd det går utover familie og jobb. Min kone har adressert problemet for meg (du drikker for mye), og selv om jeg ikke har fraskrevet noe ansvar eller prøvd å nekte, så har jeg heller ikke klart å fortelle om omfanget – istedenfor pauser jeg litt og drikker i skjul i en periode.

Jeg har prøvd å hinte på problemene til fastlege, men da fastlegen begynner å informere om at jeg kan miste lappen trekker jeg meg unna. Ved en anledning nylig opplevde jeg et panikkangstanfall. Jeg søkte meg til psykolog for å bearbeide angsten og også her begynte jeg å åpne meg men med samme dømmende reaksjon.

Jeg begynner å bli desperat på hva jeg kan gjøre for å få hjelp – for jeg trenger virkelig hjelp – jeg klarer ikke å få det til alene. Jeg er ressurssterk og villig til å prøve det meste, men vet helt ikke hvor jeg skal begynne. Har dere noe tips?

Mvh småbarnsforelder på kanten.

Mann, 45 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Først vedrørende lappen

Det stemmer som du frykter. Lege og psykolog har meldeplikt grunnet helsekrav til førerkort. Når det gjelder alkohol, er det en del forutsetninger som skal oppfylles for at meldeplikten inntrer. De er formulert slik: «Legen må støtte seg på opplysninger om estimert forbruk og funn av symptomer eller tegn på eventuelle alkoholrelaterte helsesvekkelser og benekting av disse. Endret atferd, nedsatte kognitive funksjoner, nevropatier etc som kan påvirke kjøringen kan komme ganske sent i forløpet av overforbruk av alkohol. Der alkoholbruken har ført til nevnte følger, inntrer legens meldeplikt. Ved overbruk i seks måneder eller mer, utløses meldeplikten. Der tilstanden gjør innleggelse i rusinstitusjon nødvendig grunnet avhengighet, vil som regel melding til fylkesmannen være riktig. Det foreligger også klar meldeplikt der alkoholbruk har ledet til bevissthetstap med kramper. Ved all oppfølging vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører være viktige momenter i vurderingen. Det må gjøres en konkret vurdering av søkeren, da helsetilstanden vil kunne variere fra person til person avhengig av blant annet drikkemønster, samtidig legemiddelbruk og søkerens øvrige helsetilstand.» Les mer her (det er denne legen din bruker).

En kunne se for seg et scenarium hvor legen mener at meldeplikten ikke inntrer. Legen kan også gi muntlig kjøreforbud inntil biologiske prøver er normalisert. Les mer om slike prøver her (PEth er mest bruk i førerkortsaker). Et problem her kan være at dersom legen mener du fyller kravene (rett på nødvendig helsehjelp) for å få behandling, så er problemet så stort at du ikke fyller helsekravene. Problemet er også dette: veldig mange rusinstitusjoner og poliklinikker opererer med automatisk melding til fylkeslegen. Dette varierer noe, men risikoen for at du vil få lappen trukket tilbake i 6-12 mnd., er temmelig stor dersom du ber om hjelp gjennom helsevesenet. Meldeplikten gjelder alle som driver rusbehandling (både privat og offentlig).

Andre muligheter

Dersom dette er noe du allerede har luftet med legen kan det hende legen kan hjelpe deg med et medikament mot alkohol. Det finnes ulike varianter. Antabus gjør at du ikke kan drikke overhodet. Selincro skal redusere suget etter alkohol.

Det går også an, med eller uten hjelp av medikamenter, å benytte seg av ideelle organisasjoner/grupper der folk går for å endre alkoholvaner. I Oslo finnes det en hel haug med AA-møter. Du finner en oversikt herDe norske Lenker er et annet alternativ, de har tre ulike grupper i Oslo.

Det finnes også hjelp å få på nettet. Du kan f.eks. se på dette programmet; her blir du fulgt opp via epost. Noen kan også ha nytte av å få noen verktøy til å redusere, f.eks. finnes det bøker om dette. Her er et eksempel.

I hjemmet

Du nevner at kona di sier «du drikker for mye». Dette er en ganske vanlig formulering. For mange av dem som har en utfordring med alkohol, er det ikke så veldig nyttig å høre det (som om du ikke var klar over det allerede). Det kan ofte være mer nyttig om ektefeller ser på dette som en felles utfordring: «hva er best for ekteskapet, og hvordan kan vi støtte hverandre for å få til en endring?»For å få til det er det viktig at du er ærlig, og at kona di er villig til å gå mer i dialog om dette som en felles utfordring. Hvis dere kunne tenke dere å snakke om dette i fellesskap, som par, kan dere gå i parsamtaler hvor alkohol er ett tema av flere.