Mamma er alkoholiker men inser d kje hu lyger om det å skjuler når hun drikker. Pappa vet ikke heilt hva han skal gjøre fordi han aldri føler d blir rett tidspunkt å ta tak i det på. Eg er lei å orker ikkje mer, er nesten aldri hjemmme pga dette å har aldri folk me hjem d tørr eg ikke. Hva skal jeg gjøre ?

Kvinne, 16 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Det du forteller høres ikke greit ut, verken for deg, for pappa eller for mamma.

At mamma lyver og skjuler at hun drikker kan være et tegn på at hun forsøker å bagatellisere problemet sitt. Nå skriver du ikke hvor mye og ofte hun drikker, men mennesker som drikker mye kan miste evnen til å se hva andre føler og hvordan man selv fremstår utenfra. På en måte kan man si at vedkommende kan bli litt egosentrisk, ikke nødvendigvis slem, men så opptatt av sine egne behov og følelser at det overskygger det at man ser hva andre trenger.

Du skriver at pappa ikke finner noe tidspunkt å ta tak i dette på, og at han ikke vet hva han skal gjøre. Det er nok ganske vanlig. Mange som er i familie med en rusmisbruker opplever at de i mye større grad enn personen selv opplever rusen som et problem. Mange som ruser seg nekter for at de har et problem, og mener ofte at det er andre som har feil. Da blir det vanskelig å overbevise dem om at de har et problem og at de trenger hjelp.

Det dere kan gjøre er å sette grenser for hva dere aksepterer, og forteller mamma hvordan dere har det. Du kan f.eks. si at «når du drikker som du gjør blir jeg så lei meg og sint», eller «jeg er lei meg fordi jeg aldri tør å ta med noen hjem». Dette er dine følelser, og det er ikke så lett for mamma å si at du tar feil – du har rett i dine følelser.

Vi tenker at det er bekymringsfullt at du skal trenge å bruke mye energi, tanker og følelser på dette. Det gjør noe med deg i den tiden du står oppe i nå hvor du skal bli voksen og skape ditt eget liv. Det kan hjelpe deg å få pratet med noen om hvordan du har det, kanskje helsestasjon for ungdom eller utekontakten i kommunen du bor i?

Når ting er vanskelig hjemme kan du også ringe Alarmtelefonen for barn og unge (tlf 116 111), de kan hjelpe deg akutt hjemme, men du kan også få råd og støtte der. Kanskje kan du be om hjelp fra familievernkontoret slik at pappa også får litt veiledning i hva han kan gjøre.

Om du kunne tenkt deg å snakke med andre som kanskje er i samme situasjon som deg kan du chatte med andre på www.barsnakk.no. Der kan du kanskje få tips, gode råd og en del støtte.