Hvordan kommer jeg ut av 25 års feiltakelse?

Hvordan kommer jeg ut av 25 års feiltakelse, samboerskap, med en mann med et eskalerende alkoholproblem. Faktisk har dette blitt gradvis verre år for år. Jeg har bestem meg for å gå.
Skulle gjort det for like mange år siden.
Min samboer og jeg lever på forskjellige planeter, men når luredrikkingen setter. Inn, blir alt totalt nuttesløst.
Han har FULL Kontroll. Kan bare slutte når han vil.
Nytter ikke å føre en samtale med ham. Han har ikke kapasitet, antagelig skadet fra oppvekst med alkoholikerfar og underkuet mor.
Har angst for å bli, angst for å gå Han kom antagelig til å legge seg til sengs, med avbrekk for å skaffe mer å drikke.
Men jeg er GAL. Prøver å knekke hans rett til å bestemme over eget liv.
Er blitt totalt desillusjonert og sliter med å oppholde meg sammen med ham. Heldigvis sover ha en del. Ellers er alt bare spetakkel orker ikke, VIL ikke se gjennom fingrene med problemene lenger.
Ble alvorlig syk av stafylokokker nettopp. Lå fem dager på sykehus. Turbulent periode i forkant.
Han blir uhyre aggressivt benektende så snart han har oppnådd dagens nødvendige rus. Som han selvssgt ikke harskaffet seg, jeg er gal. At det liggger bortglemte kvartfsladker under puter, i jakkelommen, garderobeskap, i boden, bilen, beviser intet. Dessuten er drt oppspinn. (Flaskene er håndfaste og han får selv se dem. Nekter og prater rundt grøten TILL the bitter end.
Han har tre batårn, 40-50 år. De har bedt meg om ikke å plages med henvendelser fra meg ang problemene mellom oss, Oss?
Jeg er alene. Mine barn og barnebarn bor i England. Reiser dit noen ganger årlig. Da er det katten borte.
Men uansett hvor jeg er og hva klokka er ringer han for åkontrollere meg. Selvsagt i tydelig påvirket tilstand.
Jeg trenger hjelp til å komme meg ut. Dette har gått så langt og føles så nedverdigende at det ikke finnes et halmstrå å henge i.
Hadde økonomien min VRT romdligrre og jeg mindre konfliktsky, skulle jrg vært uten hele møkkamanen. Trives godt i eget selskap. Har hobbyer og interdser. Venne i gotb med dette. MRN kommet meg ikke ut og bort.
Slår han? Tja? Har vridd hånden min slik at ringfingeren ar ute sv funksjons månedsvis. -Får aldri ring over det leddet igjen, sa legen.
Han har vrid forarmene mine ring og etterlatt blå etkef. Uttalllige ganger har han truet meg mot veggen og skal slå meg gjennom den. Senest i dag, dsjeg lurte på om han hadde luktet på flaska igjen. Danket han til meg på kjaken, ikke hardt.
En ting vet han, jeg ringer 113om han angriper på riktig. Gudene vet når og hva det innebærer.
Nå hR han sittet tre år i en stol. Det pønskr ha. Ut etidef for innkjøp, konsmnering og måter å lure meg på. Noe han fremdeles skulle være mulig etter 10-15 års inngående erfaringer og opplevelser. Til dels makabre og utleverende. Men utad tror alle han er slik en snill, om enn såre enkel mann.
Jeg har ettønske. Å komme meg ut. Men er totalt maktesløs til å ta tak i saken. Ser etter leiligheter til leie.
Han hR falt i «koma» her hjemme etter lang dags drikking. Bæsjet på seg og klint utover, gått og lagt seg og sagt at jeg kan faen vaske opp
Så går han litt i seg selv, i. Lang, som sagt en dags tid. Neste dag sprekker han.Trekker meg fordi vi kan oppleve et par

Behandling etdet jeg som trenger Enda det et han som har tisset på seg og kastet opp uten å gidde bruke pose på flyreise. Gikki surr her, beklager måtte lade,
Orker ikke mer, men kommer meg ikke unna. Paralysert. Men helsa skranter. Sliter med hjerteproblemer og som nå i fofb med det som kunne blitt en katastrofal i feksjon
Så hans konklusjon er at jeg ikke riktig, gærn møkjakjerring, mer presist.
Prøver å drive med mitt. Det godtar han ikke når han har drukket.
Må bort før jeg tar min død. MDN problemet er mitt, oppkonstruert og bare en måte å knekke ham på.
Hva i universets navn gjør jeg. Drikke interessert, og hadde aldri fått dn problemfri mann til. Noen. form for terapi, uansett. Det er. Emlig langt under hans verdighet,
HJELP.

Kvinne, 72 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Det du beskriver er virkelig en svært kjedelig situasjon. Vi holder med deg i at dersom dette er hverdagen, da er det best å komme seg vekk. Det er veldig tydelig at dere har svært ulik virkelighetsoppfatning, og dersom realitetene er i nærheten av det du beskriver, er det aller viktigste for deg å ta vare på deg selv.

Det kan helt klart virke som han trenger hjelp til sine alkoholproblemer. Problemet er bare at så lenge han selv ikke mener det, er det lite du kan gjøre for å få det til.

Det første du kunne gjøre, er å snakke med noen om din egen situasjon. Det er alltid nyttig å få innspill og veiledning fra noen som tar deg på alvor og kan bidra i prosessen med å komme deg videre. Praktisk og økonomiske anliggender kan alltid løses. Det viktigste er å komme i gang med en prosess der utgangspunktet er at du trenger hjelp til å løsrive deg fra den situasjonen du nå befinner deg i.

Vi vil anbefale deg å ta kontakt med Veiledningssenteret for pårørende. Snakk med dem om hvordan du kan få hjelp til å ta vare på deg selv og til å komme deg ut av en veldig slitsom livssituasjon.