Hei.

Jeg har en god venn som gradvis er blitt mer apatisk og fjern det siste året. Han har i perioden røyket hasj og eller marihuana, og jeg er usikker på i hvor store doser. Før var han enkel å prate med og hadde god humor, nå har han en sånn tung tåke over hele sitt vesen, og jeg er bekymret. Jeg tror ikke han ser på rusbruken hans som et problem, og jeg er usikker på hvordan jeg skal ta det opp med ham uten at han fryser meg ut. Selv har jeg aldri prøvd hverken marihuana eller hasj, og han har lett for å avfeie påstander om negative helseeffekter med at jeg ikke kan vite det sikkert, spesielt fordi jeg ikke har prøvd selv og derfor ikke kan uttale meg om det på hans vegne. Det er trist å se ham svinne hen, uten å føle at jeg kan gjøre noe. Hva kan jeg gjøre for å motivere ham til å slutte? Det virker så vanskelig å få ham til å forstå hvordan han har endret seg fordi han er så langt fra virkeligheten. Jeg tror at røykingen er veldig viktig for ham som sosial aktivitet også, fordi han ikke føler han duger på fest eller blant andre som ikke røyker. Vennene hans som røyker er en gjeng andre gutter, og når de er sammen tror jeg de har lett for å snakke ned resten av vennene hans (inkludert meg), slik at han kun føler seg vel med dem. Hvordan kan jeg få ham til å forstå at han må bryte ut av dette? Motivasjonen må vel komme fra ham selv?

Vennlig hilsen.

Kvinne, 20 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Dette er et vanskelig spørsmål som ikke har noe enkelt svar. Det er flere grunner til det. Som du sier, røykingen er sikkert en viktig sosial aktivitet for ham, særlig hvis han føler at han ikke duger blant de som ikke røyker. Det er også godt mulig at han selv ikke merker at han har endret seg. I hvert fall innrømmer han ikke det overfor deg. Kanskje merker han noe på seg selv, men rasjonaliserer det bort, eller vil ikke erkjenne det.

Negative helseeffekter av cannabis kan være vanskelig å dokumentere. Men det er veldig godt grunnlag for å si at dersom man bruker store mengder (daglig eller nesten daglig) vil det kunne ha ganske stor innvirkning. Mange kan da bli temmelig fjerne og sløve.

Det er ingen fasit på hva du kan si som vil motivere ham. Han vil bli motivert til å slutte når han selv merker at røykingen har store negative konsekvenser for ham (enten økonomisk eller helsemessig, eller begge deler). Dette er noe han må oppleve selv. Det du kan gjøre er å forsøke å ha en åpen dialog med han. Det innebærer i) ikke diskutere ruspolitikk, ii) ikke krangle om hva som er mest farlig av weed og alkohol, iii) ikke fortelle hva du mener han bør gjøre. Det handler mer om å spørre han hva han selv tenker om sin egen situasjon. Du kan også snakke med ham ut fra deg selv, det vil si å fortelle ham hvordan du opplever ham (og spørre ham hva han tenker om det). Til syvende og sist er det han selv som må ta ansvaret for sitt eget liv.

Forslag du kan bruke som utgangspunkt

Vi har også en side med flere tips du kan se på før du snakker med ham. Se «Hvordan snakke med noen om deres rusbruk«.

Det er viktig at du ikke tar ansvaret for at han skal endre seg. Det kan du også formidle til ham, det er hans liv og hans egne valg.

Til slutt, her i Oslo er det en god del muligheter for dem som ønsker å få til en endring. Dette kan du jo nevne for ham. Det finnes f.eks. et tilbud som er bra hvor han kan gå og få tips og samtaler uten at det koster noe. Du kan lese om det her, det heter «Ut av tåka