Hei, pappa har tatt flere øl hver dag så lenge jeg kan huske. Alltid på ferier drakk han seg full hver dag. Nå er vi på ferie igjen, og jeg kjenner jeg blir skikkelig frustrert. Han drikker så mye at han ikke reagerer og bare sitter og ser helt fjern ut i øynene. Det som er frustrerende med dette er at han fikk kreft i fjor, og det er skikkelig stor sjanse for å få den type kreft igjen om man fortsetter å drikke. Han sier st han er kjempe redd for å få diagnosen igjen, men likevel fortsetter vann å drikke mer enn før. Jeg sitter i frykt hele tiden for at han skal dø snart, og vil derfor nyte tiden vi har sammen, men det er nettopp det som er umulig fordi grunnet alkoholen krangler vi mye mer enn vanlig, og det er umulig å komme overens. I går ble det så ille at han spurte meg om jeg kunne være mer som søsteren min. Alkoholen ødelegger forholdet vårt, og ingenting vi sier hjelper. Han nekter å høre på oss, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..
Har dere noe tips til hva vi kan gjøre for å stoppe det?
Hilsen jente, 17

Kvinne, 17 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Mange barn og unge i Norge har foreldre som ruser seg, og uansett om de bor sammen med dem eller ikke, så er det vondt og sårt for barna. Det er helt naturlig at du er bekymret for faren din. Vi skjønner godt at du er redd, frustrert og sint for det som skjer. Derfor er det viktig at du kan snakke med en trygg person om dette, slik at du kan få hjelp, eller bare noen å prate med.

Det er kjempeviktig at du ikke på noen måte føler at din skyld at faren din drikker, eller at det er du som må gjøre noe for å få han til å slutte. Du kan faktisk ikke få han til å slutte, det er noe han må klare selv.

Vi synes det er tøft av deg å fortelle han hva du mener om hans alkoholbruk selv om det fører til krangling, kanskje hadde han drukket enda mer om du ikke sa ifra?

Vi beklager at vi ikke har noen gode tips til hvordan du kan få han til å stoppe å drikke, men det finnes dessverre ikke noen fasitsvar på det. Han må selv finne motivasjon til å endre sitt drikkemønster, det hjelper nok ikke at du eller andre er motiverte for han. Vi håper du får hjelp til å håndtere denne situasjonen, og hvis du ikke har noen andre trygge voksne du føler at du kan prate med så kan helsestasjon for ungdom eller utekontakten være gode steder å henvende seg.

Våre sider «Bekymret for noen?»kan kanskje være interessante for deg.

På denne siden kan du lese et tidligere publisert svar på spørsmål med samme tema.