Hei!
Jeg har en kjæreste (som det er i ferd med å bli slutt med) som ruser seg. Han røyker hasj daglig, tar amfetamin med jevne mellomrom og av og til andre ting.

Vi har vært sammen en stund og har gått gjennom mye sammen. Jeg ruset meg med han i begynnelsen da jeg hadde behov for å slippe meg løs. Jeg sluttet for lenge siden. I løpet av tiden vi har vært sammen har jeg blitt veldig glad i han, og sliter med å gi slipp. Jeg tror jeg er medavhengig, men jeg vet ikke. Kjenner at det tærer veldig på meg,jeg føler meg nedprioritert og jeg bekymrer meg mye.

Han gav meg flere ganger sitt ord om å slutte, og begynte til og med i rusterapi. Men det varte ikke lenge. Jeg sa til han for litt siden at han måtte slutte å ruse seg hvis han ønsker å være med meg. Han svarte med at han ikke trodde han var villig til å gi opp rus for kjærligheten. Så jeg er på vei til å bygge mitt eget liv.

Det jeg egentlig lurer på, er om kjærlighet i seg selv kan være en stor nok motivasjonsfaktor til å slutte å ruse seg? Eller er det en naiv ting å tenke?

Kvinne, 25 år fra Aust-Agder


RUStelefonen svarer:

Det var et vanskelig spørsmål, og vi tror ikke det finnes noen fasitløsning på det. Men vi kan gjerne komme med noen betraktninger rundt det.

Først og fremst må vi ha i bakhodet at folk har forskjellige grunner til å ruse seg. Noen synes for eksempel det er spennende, noen kjeder seg, noen selvmedisinerer seg, noen føler at livet er tomt og meningsløst og noen gjør det av gammel vane. For mange er det nok også en kombinasjon av disse og flere faktorer.

Vi tror i stor grad at årsaken til at noen ruser seg er av stor betydning for hvor lett eller vanskelig det er for vedkommende å slutte.

Du skriver at du ruste deg før fordi du hadde behov for å slippe deg løs, og at du sluttet for lenge siden. Kan det være at du sluttet å ruse deg fordi du ikke hadde samme behov for å slippe deg løs?

Kan det være slik at kjæresten din hadde en helt annen årsak til å ruse seg, og at han ikke har funnet noe i tilværelsen som dekker det behovet?
For noen kan nok kjærlighet i seg selv være motivasjonsfaktor. Eksempelvis dersom årsaken til å ruse seg er at man føler seg ensom og en kjæreste dekker det behovet.
Men hvis rusen dekker et behov for spenning er det ikke sikkert at kjærlighet er spennende nok til å dekke dette behovet på samme måte.

For de fleste er det nok sammensatte årsaker til rusbruk, og motivasjonsfaktorene for å slutte blir dermed mer sammensatte. Først og fremst trengs det innsikt i at rusbruken ikke er bra og et ønske om å få det bedre gjennom å endre rusvanen. Dette kan gjerne inkludere at man har en kjæreste man har lyst til å beholde, men det er gjerne ikke nok å tenke at man skal slutte å ruse seg for å beholde kjæresten. Det bør være en dypere innsikt i at man får det bedre i livet med denne kjæresten som rusfri. At man slutter for egen del og ikke fordi kjæresten ber om det.

I tillegg kan det være vanskelig å bryte en vane eller avhengighet, det kreves ofte god innsats og vedvarende motivasjon.

Vi vet ikke om du ble så mye klokere av disse betraktningen, de er jo også sterkt forenklet da dette er et tema som er vanskelig å gå inn på i korte vendinger.

Les gjerne denne artikkelen fra psykologisk.no om de viktigste faktorene når det gjelder indre motivasjon, kanskje det vil gjøre det litt klarere.