Jeg er kjæreste med en som har et stort alkoholproblem. I de perioder hvor han går på fylla er han meget utagerende og til dels aggressiv, samtidig kommer han med diverse trusler om å forlate, gå til andre, lage trøbbel for meg dersom jeg avviser ham når han er slik.
Så skjer det at han legger seg inn og ønsker å prøve bli frisk…. når dette skjer blir jeg selvsagt veldig glad og håper hver gang… men det som er vanskelig er jo at jeg etter noen uker med masse skyllebøtter fra ham i full tilstand, er så sliten, såret og lei meg og ønsker å ta opp det som blir sagt og høre hva han egentlig mener edru.
Men da blir han sint fordi han da påstår at jeg ødelegger for ham når han skal gå av… han trenger da ro og ikkenoe stress rundt seg, jeg som da egentlig burde støtte og heie, klarer ikke fordi jeg er så såret og frustrert etter fylleperioden.
Hvordan takle dettem hvordan være en støtte når han har oppført seg sååå bedritent i fylla. Vet at det er fyllepreik, men alikevel gjør det vondt.
Er det noen tips til hvordan gå frem? er det slik at pårørende alltid må svelge kameler og stå der og være like blide for at den alkoholiserte skal bli skånet i overgangen… ? føler det er en ond sirkel…
Kunne selvsagt forlatt ham.. det er det rådet de fleste gir…. så det er lite støtte å få av venner og de rundt oss. Men jeg vil følge opp nå en siste gang hvertfall hvis jeg klarer, nå er avgiftningen over så nå må han være sterk og jobbe med seg selv, skulle så gjerne bidratt men føler jeg gjør bare feil og gjør vondt verre….
Kvinne, 48 år fra Oslo
RUStelefonen svarer:
Du beskriver en situasjon som nok mange pårørende kan kjenne seg igjen i. I perioder hvor han er nykter, har du behov for å snakke om problemene sammen med han, noe han motsetter seg. Hvorfor han reagerer slik, er vanskelig å si, men ofte kan det være skamfullt for den som ruser seg å høre på hvordan han oppfører seg når han er ruset. Vi har forståelse for at det er vanskelig å bare la det gå, og det er helt naturlig at du blir såret av vonde ord selv om det kommer fra en som er full.
Å være med på en avhengig sine oppturer og nedturer er vanskelig, og det å føle at man hele tiden er den som støtter og må være sterk, er slitsomt over tid. Du lurer på om det er slik at pårørende alltid skal være like blide og svelge kameler. På det kan vi svare nei, dere er to mennesker med ulike behov, og dine behov skal også tas hensyn til.
Du lurer på hvordan du kan gå frem i samtale med han. Det kan være at det vil være nyttig for dere å kontakte familievernkontoret for å få noen å snakke med sammen. Eventuelt kan dere kontakte en privat parterapeut. Vi anbefaler deg også å kontakte et pårørendetilbud. Om du ikke ønsker å gå fra han, anbefaler vi deg å få hjelp til å leve bedre med hans problemer, kort sagt ved å i mindre grad bli dratt med i hans opp og -nedturer.
Vi anbefaler deg å snakke med Veiledningssenteret for pårørende, et tilbud til pårørende til rusavhengige. Det ligger i nærheten av Ahus (sykehuset). Du trenger ingen henvisning, og det er gratis. Du kan både snakke med dem på telefon og ved oppmøte. Telefon: 400 31 093. E-post: postost@veiledningssenter.no. I tillegg ligger det et pårørendesenter i Oslo. Dette er et tilbud til pårørende generelt.