Hei, familien går gjennom en tøff periode pga rus, og det føles som om jeg som mor har eneansvar for den rusavhengige. Han er bare 22 år, men det eskalerer veldig raskt med amfetamin, hasj og benzo. Han vil gjerne ha behandling, men han forsvinner i mellom og han vil gjerne skrive under på samtykkeskjema, men han har forsvunnet igjen, samtidig som han venter på tilbakemelding fra behandlingsapparatet. Helt håpløs situasjon og jeg er kjemperedd og vet ikke hvor jeg skal gjøre av følelsene mine. Kan jeg egentlig hjelpe han?
Kvinne, 49 år fra Trøndelag
RUStelefonen svarer:
Dette er en vanskelig situasjon og det er helt forståelig at det sliter på både deg og resten av familien. Utover å snakke med sønnen din og tilby hjelp til å komme i kontakt med hjelpeapparatet er det dessverre begrenset hva du kan gjøre. Han kommer ikke unna dette med å ta ansvar for egne valg. På vår hjemmeside finner du en guide som kanskje kan være til nytte ved eventuelle samtaler du har med han.
Det er viktig at du som pårørende også tar vare på deg selv. På denne siden til St.Olavs hospital kan du finne tilbud til pårørende i Trøndelag.
Du er også velkommen til å ta kontakt med oss på telefon eller chat for en nærmere samtale om situasjonen.
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser