Hva er en alkoholiker?

Hei. Jeg er sammen med en som jeg mener har et drikkeproblem. Jeg er ikke vokst opp i et miljø som er preget av mye alkohol og vet derfor ikke hva som karakteriseres som en alkoholliker. Har prøvd gjentatte ganger, både meg og min familie, å forklare til han at hans oppførsel når han drikker er langt fra akseptabelt og jeg har fortalt han at jeg mener han har et problem. Han selv benekter at han har et drikkeproblem fordi han ikke drikker hverdag. Dette problemet har pågått i snart 3 år. Problemet er at i perioder drikker han hver helg, mens andre kun noen helger. Han stopper ikke å drikke til han er så full at han ikke klarer å stå. Det har hendt ved flere anledning at han har skadet seg selv (ikke selvmordsforsøk) eller skadet meg når han har prøvd å roe meg ned. Han pleier ikke å blande drikke, men drikke ren vodka utover kvelden og forsvinne da han har sovnet av et sted. Den siste måneden har han ikke drukket etter en episode hvor jeg truet med å gå fra han. Hadde fest hjemme forrige helg og det samme skjedde igjen. Han ble veldig full og kastet opp på trappa hjemme. Jeg vet ikke om man kan si at han er en alkoholliker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han når han nekter for å ha et problem for det om han vet han ikke klarer å slutte å drikke. Han klarer ikke å oppføre seg uansett hvem som er på besøk hos oss av familiemedlemmer. Hva skal jeg gjøre? Jeg er utrolig forvirret.

Kvinne, 28 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Vi pleier å unngå betegnelsen alkoholisme/alkoholiker. Det er mer vanlig å kalle det alkoholavhengighet.

Avhengighet er en tilstand som er felles for avhengighetsskapende rusmidler. Her er utdrag fra diagnostiske kriterier som brukes for å sette denne diagnosen (les alkohol der det står stoff):

Avhengighetsyndrom er når en rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener utvikler seg etter gjentatt stoffbruk. Vanligvis har bruker et sterkt ønske om å ta stoffet, vansker med å kontrollere bruken, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand, og stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser. Avhengighetssyndromet kan dreie seg om et spesifikt psykoaktivt stoff (f eks tobakk, alkohol eller diazepam), en gruppe stoffer (f eks opioider) eller et bredere spekter av farmakologisk forskjellige psykoaktive stoffer.

I motsetning til skadelig bruk krever det en viss tid før et avhengighetssyndrom oppstår. Ulike psykologiske og biologiske fenomener (nevroadaptasjon) som oppstår i et sosialt miljø preget av rusmiddelbruk, øker risikoen for å utvikle og opprettholde et avhengighetssyndrom.

Diagnosen avhengighet

Å sette diagnosen ”avhengighet” kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året:

Brukeren har

• sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen

• problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde

• fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet, eller bruk av samme (eller et nært beslektet) stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer

• utviklet toleranse, slik at økte substansdoser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som lavere doser tidligere ga (for eksempel alkohol- eller opioidavhengige personer som daglig kan innta doser som er store nok til å slå ut eller ta livet av brukere uten toleranseutvikling)

• føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer, og mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller komme seg etter bruken

• opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskade etter betydelig alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av psykoaktive stoffer, eller substansrelatert reduksjon av kognitivt funksjonsnivå, og man kan fastslå at brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over skadens natur og omfang.

   

Vi kan ikke gi deg en fasit på hva du skal gjøre med denne situasjonen. Det beste for deg og din partner ville være om dere snakket med noen som kan hjelpe dere bli enige om noen grenser og rammer for hans alkoholbruk. Du sier at det ikke hjelper å si fra til ham at du ikke vil fortsette forholdet dersom han ikke endrer seg. Du kan dessverre ikke bestemme over handlingene hans, og om han ikke ønsker å endre på drikkemønsteret sitt, kan det være vanskelig å overtale ham til noe annet. Men du kan bestemme om du ønsker å bli værende i forholdet eller ikke. Han kan velge å respektere dine behov eller ikke, men uansett er det viktig at du får din egen del har setter noen grenser for hva du kan og ikke kan akseptere i et forhold (og at disse grensene følges opp i praksis).

En annen mulighet er at du tar kontakt med et Veiledningssenter for pårørende og tar noen samtaler med dem alene.