Datter som er helsefagarbeider

Jeg har en datter som er helsefagarbeider, hun er nå 23 år. Hun traff en narkoman gutt da hun var 16,han sitter inne nå. Det er slutt. Jeg har fått mistanken mmin bekreftet at hun har brukt amfetamin i mange år. Jeg så det på oppførsel når hun flyttet hjem. Hun (vi jeg h og faren) mistet vår sønn i vådeskudd for 20 mnd siden. Hun sin bror som hun hadde et nært forhold til. Han visste ikke om hennes bruk da, jeg var ikke sikker. Tror hun føler skyld, for han ventet mye på henne. Han hadde eget hus. Men når de komne inn i amfetamin boblen da lover de så mye. Hvordan skal vi gå fram for å hjelpe? henne.? Hun har og en bror på16, tilog med han ser at hun ikke er som hun pleide. Hu var akkurat som en mor for ham da han var liten. Nå hadde han virkelig trengt henne. Hun snakke som om Hu ikke vil leve lengre, jeg har sagy vi kan hjelpe henne å komme i kontakt med de som jobber med sånnt. Hun vil ikke hva gjør v? i. Vi kjenner ikke den goe snille datteren vår igjen. Og jeg er redd jobben hennes snart får vite. Da går det galt. Hva gjør vi?

Kvinne, 47 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Det høres ut som en veldig belastende situasjon for dere, på mange måter. Det er viktig at dere setter dere ned sammen og kartlegger hva dere har behov for og hva som kan gjøre situasjonen bedre for alle parter. I første omgang kan dere gjøre dette uten deres datter. Dersom hun selv ikke ønsker hjelp og selv ikke mener at hun har et problem, vil det være vanskelig å involvere henne i slike samtaler. Hun kan raskt få hjelp, dersom hun selv ønsker det. Dersom hun ikke selv vil ha hjelp, er det ikke noe man kan tvinge henne til (unntatt i helt spesielle tilfeller).

Du sier at hun bor sammen med dere. Det kan hende dere bør sette noen betingelser og rammer for dette. Dere kan få hjelp til å sette grenser og forholde dere til situasjonen på et veiledningssenter for pårørende. Her er noen muligheter:

Pårørendesenteret.

Veiledningssenter for pårørende.

Dere kan vurdere å snakke med hennes arbeidsgiver, men det er også begrenset hva de kan gjøre. Arbeidsgiver kan snakke med AKAN og få hjelp til å ta opp problemet med henne. Men, igjen, dersom hun selv mener det ikke er et problem og hun skjøtter sin jobb, er det egentlig lite arbeidsgiver kan gjøre.