Hei! Jeg har hatt en flørt med en gutt en stund. I starten var han veldig søt og oppegående, men da vi gikk inn i russetiden begynte han å ta kokain og eller mdma så og si hver uten pause. Nå opplever jeg han som en helt annen person, og er veldig bekymret. Han er veldig kald og det virker ikke som han bryr seg om noe lenger, inkludert meg. Det er som han bare gjør ting for å oppholde seg selv og det virker ikke som han har mye følelser for noen ting lenger. Da jeg dro til han for å snakke, ble han irritert og bare dro helt uten noe medfølelse for meg. Synes det er veldig vanskelig, for jeg liker han svært godt men er bekymret for han. Han har selv sagt til meg at jeg er den som bryr meg mest om han, og jeg vet at jeg er den eneste som faktisk gjør noe. Han har problemer hjemme og får ikke hjelp av andre. Hva kan jeg gjøre, vi er ikke en greie lenger og snakker ikke sammen.

Kvinne, 18 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Dette virker som en vanskelig situasjon for dere begge. Hvorvidt oppførselen hans skyldes bruken av rusmidler, hvem han er som person, en kombinasjon av disse eller andre ting, er vanskelig å si sikkert. Derimot kan vi i hvert fall si at dette ikke høres helt bra ut, for noen av dere.

Hva du kan gjøre, kommer veldig an på hva han selv er villig til å gjøre. Han er selv ansvarlig for de valgene han tar (og ikke tar), og den eneste måten han kan få hjelp på, er dersom han selv ønsker hjelp – enten fra deg eller fra noen andre. Du sier at han ikke lenger vil snakke med deg, og det er selvsagt noe som gjør dette vanskelig. Men dersom du før eller senere skulle få til en samtale, er det viktig å prøve å snakke om nettopp dette – hva han selv faktisk vil og ikke vil. Ikke tenk at du skal måtte overtale ham til å gjøre noe som helst – hvordan han velger å leve livet sitt er ikke ditt ansvar. Men for din egen del kan det kanskje være greit å prøve å få svar på de spørsmålene du har, og gi uttrykk for den bekymringen du sitter på. Det er som regel bedre å stille spørsmål hvor han selv kan sette ord på sine tanker, enn å fortelle han hva du synes han bør gjøre. Spør gjerne litt om hva som ligger bak både rusbruken og oppførselen hans – hvis han har det vanskelig hjemme, eller har det vanskelig på andre måter, kan det kanskje være godt for ham å snakke om disse tingene. Det er ikke sikkert han ønsker å snakke med deg om dette, og det er i så fall noe han selv bestemmer. Men du kan jo f.eks. foreslå at han snakker med legen sin og ber om henvising til psykolog (eller andre hjelpetiltak), for å jobbe med de vanskelige tankene.

Uansett er det viktig at du ikke føler deg ansvarlig for ham. I beste fall kan du håpe på en fruktbar samtale med ham før eller senere, men ettersom du sier at dere «ikke er en greie lenger og snakker ikke sammen», er det kanskje like greit at dere nå går hvert til sitt. Men det er selvsagt noe du selv må vurdere.