Hær æ bor så e d masse ungommer som driver med hasj, ghb og mange flere stoffa æ aldri har hørt om før. Æ skjønne ikke ka som feile dem. Dem er 13-19 år som går rundt i byen, røyke, snuse og får polititet etter sæ med å banke folk bare pga rykta. de ryktan treng jo ikke være sanne. Man kan si til noen «gå å bank han der, han kalte venn min for pedo» så går dem faen mæ å slår den person rett ned. D e jo ikke greit liksåm. D e ei jenta her i byen, ho e 02 (17 år) som kan være på nokka stoffa hele tia. å ho ska banke folk bare fordi dem ser rart på ho liksåm. ka somm har skjedd med værden?? æ sitt jo her å tenke korr idiot dem e. men nu syns æ jo også jævli synd i dem som hold på sånn her. uff, dem har d ikke bra. ka man skal gjøre forr å få slutt på sånn her oppførsel? ka æ kan bidra med? eller ka kan æ få andre til å gjøre?

Kvinne, 15 år fra Troms


RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at du bekymrer deg over disse ungdommene. Det er på ingen måte noe nytt at ungdom er nysgjerrig på rusmidler, og de fleste ungdommer som prøver rusmidler, kommer fra det uten større skader. Men, det du beskriver her høres mer alvorlig ut enn hvordan «den gjennomsnittlige ungdom» bruker rusmidler, og du beskriver et miljø som også omhandler andre ting enn kun rus – f.eks. vold, kriminalitet og lignende, med ungdom helt nede i 13-årsalderen. Denne typen miljøer er noe som oppstår fra tid til annen, fra sted til sted. Når belastede miljøer oppstår, ligger det sjeldent en helt enkel årsak bak – som regel handler det heller om et mer komplekst bilde, med flere bakenforliggende årsaker. Det kan f.eks. handle om manglende fritidstilbud, fattigdom, vansker i oppveksten, en dårlig fungerende lokalpolitikk, sviktende skolesystem, ungdomsopprør, omløp av enkelte typer stoffer, og mye mer. Da er det viktig å huske at enkelte personer gjør som de gjør fordi de er et offer av denne typen faktorer, mer enn at de rett og slett er slemme eller dumme. I tillegg er det jo også gjerne slik at mange forandrer tankegangen sin etter hvert som de blir eldre – og du kan håpe at det samme vil skje med disse ungdommene, før eller senere.

Du spør om hva du kan gjøre for å endre på dette, og det er dessverre ganske begrenset. Dersom det gjelder nære venner av deg kan du prøve å snakke med dem om din bekymring, og spørre dem litt ut om hvorfor de gjør som de gjør, og hva de føler at de trenger for å få det bedre. Men dersom de ikke vil snakke om det, eller de ikke vil endre seg, er det dessverre et valg de selv er ansvarlig for. Likevel kan det være greit at du for din egen del snakker med noen voksne om dette – f.eks. noen i familien din, noen ansatte på skolen, en helsestasjon for ungdom eller andre. Bare det at du kan snakke med noen om tingene du bekymrer deg over, kan kanskje føles godt for deg. I tillegg kan du vurdere å engasjere deg i lokalpolitikken, da lokalpolitikk ofte vil ha en innvirkning på denne typen miljøer. Du kan lese mer om dette på Barneombudets hjemmesider.