Jeg ble sammen med min eks da jeg var 16 år. Nå er jeg 22 år. Han var stormforelsket i meg og gjorde alt for å få meg. Han var da bare 15 år og var en gutt som hadde slitt mye på skolen, med det faglige, med autoriteter o.s.v. Han var det totalt motsatte av meg, ettersom jeg alltid hadde vært veldig «flink pike». Vi ble sammen ganske kjapt og etter en stund fortalte han meg at han tidligere, på ungdomsskolen, hadde røykt litt hasj. Dette var noe han var ferdig med fordi han hadde sett hvordan de andre i samme omgangskrets hadde blitt påvirket negativt av det. Jeg sa ifra til han at hvis han skulle være sammen med meg var ikke dette noe han kunne holde på med, og det var greit for han. Han startet et «nytt og bedre liv», ble lærling, begynte å trene, og var snill og god med meg.
Ca. tre år inn i forholdet, i 2016 begynte han å snakke om hasj/cannabis igjen og om hvordan alle tror det er så «farlig», men at dette bare var tull. Han listet opp alle de positive egenskapene denne planten hadde, og vi så flere dokumentarer om det. I begynnelsen var jeg skeptisk, men etter hvert ble jeg også mer og mer vant til tanken og syntes ikke det hørtes så «ille» ut lenger. Jeg sa at det var ok at han kunne røyke en gang iblant med meg. Første gangen han gjorde det ble jeg overrasket over hvor lite påvirket han ble. Han virket bare litt mer rolig, glad, og avslappet. Dette gjorde også sitt til at jeg ble vennligere innstilt til hasj. Han fremstilte det som at han skulle røyke en gang iblant, og jeg tenkte at det sikkert var ok, og at jeg uansett ikke ville eller kunne bestemme over han. Fra ca. 2017 tok røykingen seg kraftig opp og jeg er usikker på hvor mye det egentlig var ettersom jeg aldri har bodd sammen med han, men magefølelsen sier nesten hver dag. Og sånn har det holdt på i et par år nå. Jeg har skjøvet det unna, og har ikke villet tenke på det fordi jeg egentlig ikke har likt det, men jeg har følt at jeg ikke kan gjøre noe med det. Han har alltid vært sin egen herre og hater at folk bestemmer over han. Det siste halvåret har jeg begynt å kjenne mer og mer på at jeg synes det er ubehagelig når han røyker, delvis fordi det er ulovlig, det er slitsomt å skjule det(for politi, venner, familie, naboer) og delvis fordi jeg følte at dette var noe han måtte gjøre for å ha det gøy og slappe av sammen med meg. Jeg begynte også å innse at et så høyt forbruk av hasj umulig kunne være bra, og da jeg søkte på nett angående bivirkninger på misbruk av hasj stemte alt på en prikk. Han har svekket hukommelse, slapp/lat, vil helst bare ligge i sengen, veldig dårlig til å skape rutiner for seg selv, dårlig til å planlegge, holde på jobber, reflektere over ting, legge fremtidsplaner, har mye angst, dårlig selvtillit o.s.v. De siste månedene har jeg prøvd å snakke med han om det, at han kanskje burde kutte ned litt, om han ser på det som et problem selv, at jeg blir stresset over det, og er bekymret for han. At jeg vil ha en fremtid med han, men at jeg ikke ser hvor alt dette rusmisbruket passer inn i et liv sammen. Han gikk fra å være en utrolig omtenksom, snill, romantisk gutt, til å bli mer og mer likegyldig, kald, kynisk. Og slik har han blitt mot alle. Venner, familie og meg. Han har, de siste to årene, hatt problemer med å kjenne på sine egne følelser. Han klarer ikke å kjenne etter på samvittighet, empati eller savn. Det er flere ganger jeg har grått og vært lei meg og han har bare stirret på meg uten å gjøre noe. Han har helt mistet kontakt med sine egne følelser og jeg er ganske sikker på at hasjen har skylden. Det føles som at hasjen har blitt personligheten hans. Han begynte å endre seg da han begynte å ruse seg, og det irriterer meg at jeg ikke har innsett det før nå. Han ser det ikke selv. Han mener misbruk av hasj er om man røyker flere ganger daglig. Etter at jeg uttrykte mitt ubehag rundt hasjen ble han veldig fraværende. For noen dager siden fant jeg ut at han hadde vært utro. Jeg ble knust og kunne aldri trodd han kunne gjøre noe sånt. Til sitt forsvar sier han at han sliter så mye psykisk, vet ikke hva han vil i livet eller med meg, at han fortsatt elsker meg, men at han har hatt for mange forstyrrende tanker som ødelegger. At han ikke er god nok for meg, og det har han aldri vært. Han sa at alt ble verre da jeg begynte å mislike hasj bruken, og han sa han var redd for at jeg skulle ta fra han den ene tingen som holdt han stabil. Jeg har slått opp med han p.g.a utroskapen, men jeg sliter veldig med å innfinne meg med situasjonen. Det som egentlig har skjedd er at han valgte rusen over meg og at det var viktigere for han, selv om jeg aldri ba han om å slutte helt. Jeg skriver til dere egentlig bare for at dere kan dele deres tanker rundt situasjonen. Er han avhengig av hasj? Er det vanlig at hasjen gjør personer kynisk og kalde? Hva er misbruk av hasj egentlig? Og er det noen måte jeg kan hjelpe han på nå?

Kvinne, 22 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Takk for ditt innlegg. Vi skal forsøke å svare på de konkrete spørsmålene du stiller.

Er han avhengig av hasj?

Når det gjelder avhengighet er det en slags diagnose. Denne stilles av klinikere/terapeuter. For å stille en slik diagnose, må man snakke med den som har problemet. For det er nemlig ikke bare mengden hasj (rusmiddel) han bruker som avgjør. Minst like viktig er spørsmål som dette:

Spørsmålene over er det egentlig bare han selv som kan svare på. For å avklare avhengighet må man altså snakke med ham.

Du forteller at «Han har svekket hukommelse, slapp/lat, vil helst bare ligge i sengen, veldig dårlig til å skape rutiner for seg selv, dårlig til å planlegge, holde på jobber, reflektere over ting, legge fremtidsplaner, har mye angst, dårlig selvtillit o.s.v», er dette tegn som godt kan tyde på avhengighet. Problemet er å avgjøre om det er hasjbruken som er årsaken. Det kan bare avdekkes dersom han slutter med hasj; hvis adferden da endrer seg, kan det tyde på at hasjen er årsaken.

Er det vanlig at hasjen gjør personer kynisk og kalde?

Det vil vi ikke si at det er. Det kommer selvsagt an på personen, og det kommer an på hva i hans adferd du mener er kynisk og kaldt. Sammenlignet med visse andre stoffer er cannabis ikke å regne som et stoff som gjør folk kalde og kyniske. Det mange derimot opplever, er at folk (som bruker det mye) blir fjerne og til en viss grad likegyldige. Dette kan kanskje oppleves som kynisme. Det hender også ofte at folk som bruker mye cannabis blir irritable og gretne når det ikke røyker.

Hva er misbruk av hasj egentlig?

Misbruk kan sees på flere måter., Den enkleste definisjonen på misbruk vi kjenner, er slik: Dersom en person bruker et rusmiddel over tid på en slik måte at det er skadelig, og han selv erkjenner/opplever at det er skadelig, men allikevel fortsetter bruken, vil dette defineres som misbruk. Utover dette er det mange likhetstrekk med avhengighet (se punktene over).

Og er det noen måte jeg kan hjelpe han på nå?

Det kommer litt an på hva du legger i «å hjelpe ham». Dersom du tenker at du skal være hans terapeut eller at du skal påta deg ansvaret for at han innser at cannabis er skadelig og noe han må slutte med, er dette ikke en veldig god idé. Dersom han skal endre seg, er det noe han selv må innse at han bør. Du kan selvsagt tipse ham om ulike tilbud og tiltak han kan delta på, og steder han kan få hjelp. Men så veldig mye mer kan du egentlig ikke gjøre for ham.

Du kan også stille noen krav til ham og si noe om hvordan du vil at ditt eget liv skal være. Det betyr at du f.eks. sier til ham «jeg kan ikke bestemme hvordan du skal leve, eller hvor mye hasj du skal røyke. Det må bli ditt eget valg. Men hvis du vil ha hjelp til å endre deg, kan jeg bidra med å finne tilbud til deg.» Du kan tipse ham om hasjavvenning.no. Du kan ev. også tilby deg å bli med ham til fastlegen for å be om hjelp. Utover dette kan du foreslå aktiviteter dere kan gjøre sammen som ikke innebærer bruk av cannabis. Det er også viktig at du er veldig tydelig på at en fremtid sammen for dere to er uaktuelt for deg dersom han bruker cannabis.