Min sønn (35 år) har vært inn og ut av hasjmissbruk siden 17-årsalderen, og utviklet stor tomhetsfølelse og eksistensiell opplevelse av meningsløshet. Etter en tid med rusfrihet, har det det siste året eskalert, og han har utvidet med amfetamin. I tillegg kommer et relativt stort alkoholmisbruk. I januar i år la han seg inn til avrusing på Blå Kors, med et 10 dagers opphold på Nidaros DPS, og pr i dag går han til ukentlige kontroller, samt ukentlig samtale med psykiater. Nå virker det som om han har sprukket. Vi som er pårørende ser behov for døgnkontinuerlig behandling, noe han gir inntrykk av å ikke ville ha. hvordan griper vi dette an? Og hvor henvender vi oss?

Mann, 63 år fra Trøndelag


RUStelefonen svarer:

Det er vanskelig å være i pårørende i en slik situasjon.Utover å snakke med sønnen deres og å få han til å reflektere over konsekvensene av sine valg er det dessverre begrenset hva dere kan gjøre.På vår hjemmeside finner dere en guide som kan være ok å se på på før en eventuell samtale med han. Blir dere veldig bekymret kan dere gi en bekymringsmelding til kontakter han har i hjelpeapparatet, men da er det nok en fordel om dere informerer han om dette på forhånd. Dere kan også ta kontakt med MO-senteret i Trondheim som er et tilbud for personer med rusproblemer og deres pårørende.

Dere kan også vurdere noen samtaler med Veiledningssenteret for pårørende avdeling Midt-Norge.

Dere er også velkommen til ta kontakt med oss på tlf 91508588 eller chat for en nærmere samtale om situasjonen.