Hjelp med angst og cannabis-avrusning

Hei!
Min sønn, som blir 25 år på juli, har vært cannabisbruker i mange år (i tillegg til at han også har prøvd andre rusmidler).
Vi (hans far, jeg, og ikke minst vår sønn) har nå kommet til et punkt der det MÅ bli foretatt en RADIKAL endring! Hvis ikke er vi redd for hva som kan skje…
Vår sønn sliter med sosial angst (noe som vi foreldre opplever å være en konsekvens av hasjbruken, i kombinasjon med andre rusmidler). Han var tidligere både utadvendt og sosialt fungerende. Men de siste årene har det gått mot en mer innesluttet og «avstengt» måte å leve på, der han svært ofte sier nei til alle former for sosial omgang. I tillegg har han dratt på seg stor gjeld, som følge av arbeidsledighet i kombinasjon med rusmiddelbruk.
Nå er NOK NOK!!
HVA kan vi gjøre? HVORDAN bør vi gå frem? HVEM skal/bør kontaktes? HVOR kan vår sønn få hjelp (ev anbefalt behandlingssted/klinikk?)?
På forhånd takk for tilbakemelding!
M v h [anonymisert]

Kvinne, 53 år fra Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Hva kan dere gjøre? Hvordan bør dere gå frem?

Sønnen deres er voksen og det er viktig at dere som foreldre ikke påtar dere for mye ansvar for hans liv. Rett og slett fordi dere ikke har myndighet til å tvinge han til noe så fremst han selv ikke vil. Det eneste «våpenet» dere har, er samtalen. Vis bekymring, sett grenser for dere selv, men gjør det også klart at han kan komme til dere om han trenger hjelp til å slutte. Dere kan da hjelpe han med å komme i kontakt med hjelpeapparatet.

Om han bor hjemme, kan dere sette grenser i forhold til hva som er ok og ikke i deres hjem. Dette vil sannsynligvis ikke føre til at han slutter å ruse seg, men det er viktig for deres skyld å kjenne på at dere har grenser som han skal respektere.

Hvem skal/bør kontaktes? Hvor kan deres sønn få hjelp?

Hvem dere bør kontakte, avhenger av om han selv ønsker å kontakte noen. Ønsker han verken å få hjelp eller å snakke med noen, kan dere ikke tvinge han til det (med mindre det er snakk om at han kvalifiseres til en tvangsbehandling. Det kan dere lese mer om på denne siden på vår hjemmeside). Om han selv ønsker, er det flere steder han kan søke hjelp.  I første omgang må han gå til legen, som kan henvise han til for eksempel poliklinisk behandling.

Han bør også søke hjelp i forhold til sin sosiale angst. Også her er legen første instans å kontakte. Legen kan henvise han til psykolog samt eventuelt skrive ut medisiner som kan hjelpe (da tenker vi ikke på vanedannende angstdempende medisiner, det vil kun skape et potensielt nytt problem).

Til slutt bør han kontakte NAV. Både for å få hjelp til sine økonomiske problemer og for å få hjelp til å få seg jobb/arbeidstrening. NAV har som regel tilbud om gjeldsrådgivning. Bor dere i Trondheim, finner dere info om dette her. Bor dere i en annen kommune, kontakt deres lokale NAV/kommune.

Dere kan også lese våre sider til foreldre som har barn som ruser seg. Her kan dere blant annet få flere tips om hvordan dere går frem i en samtale om rusbruken hans og hvordan rusbehandling foregår.