En bekjent av meg har vært alkoholiker i mange år, men har nå sluttet å drikke. Denne personen har derimot begynt å bruke diverse piller for å ruse seg. Dette har ført til at personen i det siste har fått anfall (som ligner epilepsi, men tester viser at det ikke er epilepsi). Disse anfallene har gjort at personen har blitt hentet i ambulanse og innlagt på sykehus 4 ganger i løpet av de siste 3 månedene. De i familien som har «ansvar» for henne mener at det ikke er noe problem, og har derfor tatt henne med hjem hver gang, selv om det ene familiemedlemmet mener at psykiatrisk hjelp er nødvendig.

Jeg lurer derfor på hvorfor legene ikke gjør noe mer? Nå som dette har skjedd gjentatte ganger, så burde jo legene kunne nekte denne personen å reise hjem uten å gjennomgå psykiatrisk behandling eller rehabilitering for rusproblemer.

Dersom dette ikke er noe legene har «makt» til, er det noe annet som kan gjøres? Noen som kan kontaktes for å få hjelp, eller lignende?

På forhånd, takk for svar! 🙂

Kvinne, 24 år fra Østfold


RUStelefonen svarer:

I utgangspunktet er rusbehandling og psykiatrisk behandling frivillig. Det er altså noe vedkommende må ønske selv. Vil hun ha hjelp kan hun kontakte legen sin å få en henvisning til rusbehandling.

Bruk av tvangstiltak er et alvorlig inngrep i den enkeltes selvbestemmelsesrett, og brukes ikke med mindre en rekke krav er oppfylt.

I Norge finnes det to muligheter for behandling ved tvang; Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgsloven), kapittel 10. Basert på det du skriver virker det som at det er rusbehandling som er aktuelt. Men dersom hun har alvorlige psykiske problemer kan du lese mer om tvungent psykisk helsevern hos Helsenorge.

For tvungen rusbehandling lyder lovteksten slik: «Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder. «

Er dette noe som er aktuelt i deres situasjon må de pårørende ta kontakt med kommunen (NAV/sosialtjenesten). De har da plikt til å utføre undersøkelser for så å vurdere om tvangstiltak skal igangsettes.