Mor – funnet ut at sønnen vår bruker Ritalin

Hei,
Vi har funnet ut at sønnen vår på 18 år bruker Ritalin i små doser for å klare skolen bedre. Jeg fant det i hans rom då jeg gikk igjennom det uten at han viste det. Vi har nå snakket med ham og sagt at det er helt forbudt, farlig og at vi er redde for ham. Han er helt uenig med oss om at det er farlig i så små dosaer som han tar, han sier også at veldig mange av de «flinke» som leser realfag som tar det. Han er en flink gutt som studerer, jobber ekstra og vil in på universitetet. Problemet er nok høye prestasjonskrav på seg selv og høye ambisjoner for framtiden. Han har sagt at han skal slutte med det men at han fra nå av skal låse sin dør så at vi ikke kommer inn. han synes tilliten mellom oss er helt brutt iom at jeg rotet i rommet hans.

Hvor farlig er Ritalin? Er det så utbrett blant ungdom som han sier? Hvordan synes dere vi skal håndtere dette videre?

Kvinne, 53 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Her kan vi godt forstå begge sider av saken. På én side forstår vi godt at dere er bekymret for denne bruken, og på en annen side kan vi forstå at han opplever dette som et tillitsbrudd.

Vi kan begynne med å si litt om Ritalin. Det stemmer at Ritalin i små mengder anses å være relativt ufarlig, sammenlignet med enkelte andre stoffer i samme kategori. Enkelte personer kan riktignok oppleve ulike ubehagelige bivirkninger, men disse er som regel forbigående. Det som kanskje er det farligste med å bruke Ritalin i små doser, er 1) at han risikerer stryk, utestengelse fra lærestedet og/eller straffereaksjon dersom han blir tatt av politiet (ettersom dette er et narkotika-klassifisert, reseptpliktig legemiddel); og 2) at han ved regelmessig bruk etter hvert kanskje ikke føler seg i stand til å prestere optimalt uten å bruke Ritalin. Dette er jo ting som bør tas alvorlig, og som gir grunn til å la være å bruke Ritalin.

Det er for øvrig også omdiskutert hvor prestasjonsfremmende Ritalin egentlig er, ettersom det ofte kan være snakk om bivirkninger som forstyrrer konsentrasjonsevnen – men der er det en del individuell variasjon. Vi har dessverre ingen statistikk på hvor utbredt dette egentlig er, men det er uansett snakk om et klart mindretall. I denne artikkelen fra Side 2, som viser til en statistikk innsamlet av Norstat, fremgår det bl.a. at fire av hundre studenter oppgir å ha brukt reseptbelagte legemidler som et prestasjonsfremmende tiltak (fra 2017).

Spørsmålet om hvordan dere skal håndtere dette, er derimot litt mer åpent. Det er viktig å huske at han jo er over myndighetsalder, og sånn sett selv ansvarlig for sine valg. Samtidig har dere også rett til å bestemme hva som er og ikke er akseptabelt i deres eget hjem. Sånn sett er tydelig grensesetting en god ting. Men, generelt er det viktig at dere forsøker å ha en åpen og løpende dialog, fremfor å vektlegge kjefting, straff og lignende. Kjeft, konsekvenser o.l. senker sannsynligvis sjansen for at han vil være åpen om dette, og at han snarere blir flinkere til å skjule hva han egentlig driver med. Snakk gjerne med ham om hvorfor han føler han må bruke dette i det hele tatt, om prestasjonskrav, ambisjoner og lignende. Kanskje er dette noe han ønsker å snakke med en psykolog om, noe dere f.eks. kan foreslå for ham. En rekke læresteder tilbyr egen psykologhjelp. Hvis han ikke vil er det kun han som kan bestemme det – men dere kan jo forsøke å finne litt ut av hva han tenker om dette, og tipse om at muligheten finnes.