Hei
Samboeren min gjennom 10 år er alkoholiker. På nyttårsaften i år ble jeg klar over hvor ille det faktisk er. Han er en oppgående alkoholiker noe som gjør det vanskelig å vite helt konkret når han har drukket på dagen. I mange år har det fra tid til annen oppstått situasjoner hvor jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer, dette klarer jeg ikke, jeg er så utrygg. Men så snakker vi sammen og har en fin periode etterpå. Jeg har nok vært veldig naiv og trodd på han når han har sagt at han ikke drikker på dagtid eller at nå skal ha skjerpe seg. Nå vet jeg at alt dette har vært løgn og at han mest sannsynlig har drukket hver dag i skjul de siste 4-5 årene. Han har blitt så god til å lyve at jeg ikke kan merke på han at han har styrta 7 øl på vei fra butikken i bilen!!! Han vil ha hjelp, men vil ikke miste lappen og akkurat nå så er det det som er viktigst, altså ikke å miste lappen. Ungene sine og meg – det klarer han ikke bry seg om. Jeg har sluttet å gråte for lenge lenge siden, men nå knyter det seg i hele kroppen hver gang jeg må være i nærheten av han. Jeg er konstant på vakt. Han er ikke fysisk på noen som helst måte, «bare» full og jævlig. Han har lirt av seg så mye stygt opp gjennom årene at jeg lurer på om jeg har blitt helt hjernevasket. Jeg hadde ALDRI latt en venninne fortsette å leve med en sånn mann.
Så på nyttårsaften blir han passe peisa og forteller at han nylig har tatt kokain i tillegg. Etterfulgt av en god kjefterunde fra meg, roer vi oss og samtalen blir veldig dyp. Han forteller om skammen med å drikke og lyve, angsten han har om morgningen etter å ha drukket, «repareringspilsene» han sniker seg ut for å ta midt på dagen mens ungene er inne og leker.
Jeg trodde jeg skulle klare å hjelpe han, men jeg vet ikke om jeg vil. Så hva gjør jeg nå?

Kvinne, 29 år fra Troms

RUStelefonen svarer:

Dette er en vanskelig situasjon. Det høres ut som du og samboeren din hadde en åpen samtale på nyttårsaften og det som er viktig nå er vel hva som skjer i ettertid . Samboeren din er en del av en familie, og må derfor også innrette seg etter andre enn bare seg selv. Så det er bra at du tar tak i dette, ikke minst av hensyn til barna. Det er viktig at du tar stilling til hva som er akseptabel for deg og barna og formidler dette klart til han. Om det er å slutte helt å drikke eller å begrense det betraktelig, er opp til deg og hva du aksepterer, men rus og barn hører ikke sammen.  Å kontakte familievernkontoret kan være en god hjelp. Dit kan dere gå sammen for veiledning, eller du kan gå alene. Du kan også kontakte Veiledningsenteret for pårørende og/eller ta kontakt med oss på telefon 91508588 (alle dager 11-18) eller chat (hverdager 11-18) for å diskutere situasjonen din ytterligere.