Samboer med alkoholproblem

Min samboer og jeg har to barn under skolealder. Han sliter med generell angst og depresjoner og går til psykolog fast. Han har to ganger blitt tatt for ruskjøring og mistet førerkort, fått bot og fengselsstraff( sonet hjemme med bånd).Han er i utgangspunktet en svært ressurssterk person med fast, god jobb og høy inntekt. Bortsett fra familie vet få om dette og omverden ville fått sjokk hvis de visste . Hans arbeidskollegaer ville feks aldri trodd det om han. Han er nemlig svært dyktig i sin jobb, empatisk, ordentlig og godt likt. Etter å ha mistet førerkort og påfølgende straff har han begge ganger lovet å slutte å drikke.( Begge episodene var under alvorlig depresjon). Jeg ser nemlig ett mønster her hvor han drikker for å kvele angsten. Han er livredd for å fly og hver gang vi skal på flytur( uten barn) bøtter han nedpå store mengder øl raskt på tom mage. Kanskje 4-7 øl, samt han drikker to-tre øl på flyet. Med barna med, har det vært mindre. Etter den siste hendelsen hvor han mistet lappen for 4 mnd siden, så har han drukket noen ganger etter jeg har lagt meg i helgene. Han benekter dette på det sterkeste og beskylder meg for å snoke når jeg tar opp spm. Jeg har tørket vekk ølkliss på gulvet, kjent lukt og funnet kvitteringer på kjøpt øl. Likevel benekter han. Helt til jeg ba han sverge på våre barns liv, da innrømmet han å ha drukket 6 øl. Det er noe sannhet, men jeg har funnet tomme ølbokser i en bag i skapet og skjønner han har drukket mer de siste 4 måneder. Han har vært hjemme fra jobb en dag de siste 4 måneder og sov da til kl 1630 dagen derpå. Da vet jeg han drakk dagen før( kjente lukt). Hans far er alkoholiker. ( blitt i godt voksen alder ). Han drikker normalt ikke i ukedagene og fungerer ellers bra i jobb. Han er mye trøtt, men fungerer med barna i helgene, bortsett fra jeg synes han sover lenge( til kl 11-1130) når han har sovedag og er mye sliten. ( Vi har annenhver dag i helgene). Jeg bærer mye alene og skammer meg. Føler han drikker pga vi har problemer i forholdet. Vi har slitt over tid og har forsøkt parterapi men fullførte ikke pga familietidskabalen ikke gikk opp. Vet jo jeg ikke kan ta skyld for dette, men jeg gjør det likevel. Jeg merker jeg utsetter stadig å konfrontere han fordi jeg vet at responsen er benektelse, sinne og stillhet kanskje resten av helga. Barna er fortsatt små og har nok ikke merket så mye ennå, men jeg bekymrer meg noe i forhold til fremtiden om dette problemet eskalerer. Det er akkurat som om jeg trenger at noen flere ser at han har ett problem, at det ikke er jeg som går rundt og er paranoid ( som er hans egne ord). Har dere noe råd hvordan forholde seg til dette?

Kvinne, 43 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Situasjonen med din samboer synes å være ganske vanskelig fordi dere hverken klarer og samarbeide eller snakke om hans rusbruk. Når du tar opp problemet vil han ikke snakke om det og beskylder deg for å være paranoid. Du skriver at du kanskje trenger flere som ser at han har et problem, og få vitne på at du ikke er paranoid. Uten at vi kjenner deg vil vi på generelt grunnlag si at det er ikke uvanlig at noen mennesker med rus/alkoholproblem skylder på andre, istedenfor å ta ansvar for egne handlinger. Strategien angrep er det beste forsvar gjør at den andre blir utrygg og usikker på seg selv. Det er kanskje den usikkerheten som preger deg nå og som gjør at du trenger «vitner» på at han drikker for mye, og bekreftelse på at du ikke er paranoid. Vår anbefaling er at du ikke tenker så mye på hans beskyldninger om at du er paranoid eller annet. Stol på deg selv, du ser det du ser og vet det du vet. Det er heller ikke sikkert at det vil skje noen forandring selv om andre ser det du ser og er enige med deg.

Vi kan ikke fortelle deg hva som er riktig å gjøre. Så lenge han ikke vil snakke med deg om sine problemer å dele din bekymring, kan det nok være vanskelig for deg å få til noen endring. Det du imidlertid kan gjøre noe med er din egen og barnas fremtid. Du kan velge om du vil ha en tilværelse der partneren din drikker mer enn du er komfortabel med. Det blir kanskje slik at du til slutt må velge, for all den tid han ikke har noe ønske om å gjøre noe med problemet er det lite du kan gjøre. Du kan ikke bestemme over han. Han velger å drikke, og du må ta dine valg utfra det. Hvis han etterhvert føler at han har et problem og ønsker å ta tak i det, kan han snakke med legen sin. Legen kan henvise han til riktig behandling, enten det er avrusning, døgnbehandling, dagbehandling/poliklinisk behandling eller et lengre behandlingsopphold.

Vi anbefaler deg å ta kontakt med noen som kan veilede deg som pårørende og være en støtte for deg i tiden som kommer. På hjemmesiden til HelseNorge finner du informasjon om tilbud til pårørende innen psykisk helse og rus. Du kan også kontakte lege for henvisning til psykolog eller annen samtaleterapeut