Sliter med alkoholen

Hei. Jeg sliter i hverdagen. Barndommen min var preget av omsorgssvikt. Jeg har per idag klart å komme meg så noen lunde etter dette og gått i årelang terapi (går ikke lenger). Er nå under utdanning og fra utsiden tror jeg folk tror jeg har det bra. Innvendig er det et skrik og så mange vonde følelser. Jeg sliter med å kontrollere inntak av alkohol når jeg drikker og det ender ofte i blackouts. I tillegg til dette sliter jeg med bulimi som dukker opp når ting blir vanskelig. Jeg føler jeg har svingninger i humøret da det i flere uker i strekk kan gå fint og bra uten tilbakefall, men plutselig blir jeg sugd ned i det mørke hullet som resulterer i mengder med alkohol og tvangstanker rundt dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, tør ikke ta kontakt med fastlegen, på en måte vil jeg være ferdig med alt det vonde og ønsker ikke at dette skal bli et tema nå som livet «går så bra». Samtidig føler jeg at dette har nådd et skadelig nivå som ikke fører noe godt med seg og røver fra meg de fine tinga i livet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg kan kontakte, jeg skammer meg over dette. Kjæresten min er også redd for meg og det har vært mange episoder der jeg har tenkt han vil gå fra meg grunnet alkoholinntaket mitt. Jeg drikker ikke hver dag, men nesten hver helg. Det ender alltid ut av kontroll. Jeg føler meg elendig som skriver dette men jeg trenger å få det ut og si det til noen. Jeg føler at jeg drikker for å fjerne de vanskelige følelsene, det er så godt å slippe unna de. Noen ganger funker ikke rusen heller, da er det bare en endeløs ødemark av vonde følelser som svelges for hver slurk. Hvor skal jeg begynne?

Kvinne, 28 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Så bra at du tar kontakt med oss! Det er leit å høre at du har hatt en vanskelig oppvekst, og at du fremdeles sliter med konsekvensene av dette (slik vi forstår det). Vi tror mange kan kjenne seg igjen i det med å ha en fasade, ta på seg en maske for å skjule det vonde en har inne i seg. Det at du sliter med alkohol er noe du bør ta på alvor i og med at «black-outs» kan sette deg i potensielt farlige/uønskede situasjoner. Dette vet du nok, det er bare viktig å minne deg på det. Du skriver at du i tillegg periodevis sliter med bulimi, samt svingninger i humøret. Det at det stort sett «går bra» kan være med på å gjøre det vanskelig å søke hjelp, man vil jo som oftest være «den beste utgaven» av seg selv.

På den ene siden virker det som om ting er i orden, samtidig forteller du oss om vonde følelser, tvangstanker og et «sort hull» som du føler du blir sugd inn i. Du har også en kjæreste som du er redd for at skal gå i fra deg på grunn av alkoholbruken din. Har du forsøkt å snakke med han om årsaken til at du drikker såpass mye? Vet han om de vanskelige tankene dine? Det kan være lurt å snakke sammen om dette, hvis du ikke allerede har gjort det.

Du lurer på hvor du skal begynne: Vi anbefaler deg å snakke med fastlegen, til tross for at du føler motstand mot dette. H*n kan henvise deg videre til f.eks. en (rus)poliklinikk eller psykolog. Du skriver at du har gått i terapi tidligere, så du vet kanskje litt om hva du trenger allerede? Ikke se på det som noe nederlag, det at det (tilsynelatende) går bra med deg i forhold til utdanning og sånn er ikke ensbetydende med at man ikke skulle trenge ekstern hjelp. Det at du drikker alkohol for å flykte fra de vonde følelsene er på både kort og lang sikt en veldig dårlig løsning, det skriver du jo selv også. Hvis du klarer det kan du allerede nå forsøke å legge en plan for hvordan du selv kan redusere alkoholbruken. På våre hjemmesider kan du lese litt om det å slutte å drikke. Samtidig tror vi at hvis du får hjelp til å håndtere årsaken(e) til at du drikker, så vil ikke behovet for alkohol være like stort.

Det at du tar kontakt her, er også en god start. Noen ganger må man bare få luftet ting og høre andres tanker om ting. Det er også mulig å ta kontakt med Mental Helses hjelpetelefon og Kirkens SOS om du har behov for å prate med noen anonymt. Kanskje må du også «svelge stoltheten» og snakke med folk rundt deg, som kan være en støtte for deg.

Det aller vikigste du kan gjøre for deg selv er å ta utfordringene dine på alvor, og snakke med noen om det vonde du har inne i deg, samtidig som du bør jobbe med å finne andre mestringstiltak enn alkohol.