Kokain og rusproblem

Hei! Jeg er en 16 år gammel gutt, som går på videregående. Jeg har et problem med rus. Jeg har røyket hasj nesten fire år, og det har gått forholdsvis greit. For ca. et år siden begynte jeg med kokain. Jeg drikker mye alkohol, røyker og snuser også. Nå har jeg blitt så avhengig av kokain at jeg nesten ikke klarer meg en dag uten. Alle rusmidlene koster mye penger og jeg har egentlig ikke råd å kjøpe det. Jeg har insett at jeg trenger hjelp og har bestemt meg for å endre livet mitt et steg av gangen. Det er ikke mange som vet om problemene mine, inkludert foreldrene mine. Bare noen kompiser og de fleste av dem bruker rusmidler selv. I miljøet rundt meg og vennene mine er det mye rusmidler. En av de som ikke gjør det, støtter meg i å prøve å slutte. Han kom med ideen, og hjelper å skrive denne meldingen, det er veldig hardt. Vanskelig å inrømme at man har latt problemet gå altfor langt, og har mistet all kontroll. Jeg trenger virkelig hjelp, ellers går livet mitt bare en vei. Hvordan skal jeg klare å slutte? Jeg klarer ikke å prate med dette temaet med noen utenom den ene vennen. Jeg er veldig deprimert til tider og har selvmordstanker. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vil snu livet mitt om. Takk for svar!

Mann, 16 år fra Finnmark

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en alvorlig situasjon, særlig tatt i betraktning din unge alder. Det er godt å høre at du nå er innstilt på å ta tak i dette problemet – situasjonen vil jo potensielt kunne utvikle seg til å bli desto mer alvorlig for deg, dersom du fortsetter i samme spor.

Du sier at du ikke ønsker å snakke med noen om dette (utenom vennen din), og det er helt opp til deg. Vi vil likevel oppfordre deg til å revurdere dette litt. Å få hjelp og støtte fra noen som er kvalifisert til det, kan ha stor betydning. De aller fleste vil oppleve at fordelene ved dette langt på vei veier opp for eventuelle ulemper du kanskje ser for deg. Vi vet ikke om du vegrer deg for å snakke med noen simpelthen fordi det er vanskelig, eller fordi du frykter konsekvenser, eller begge, eller andre ting. Uansett håper vi at du likevel vil revurdere dette – og f.eks. snakke med familien din, legen din (som kan henvise deg til et egnet tilbud), en helsestasjon for ungdom eller andre. Det kan være til stor hjelp for deg, og en viktig barrière å bryte, som et viktig ledd i en langsiktig prosess. Og, dersom du ikke ønsker å snakke med noen om rusbruken, bør du i hvert fall vurdere å snakke med noen om depresjon og selvmordstanker, dersom det føles lettere å gjennomføre for deg. Dersom disse tingene direkte eller indirekte er årsaker til at du ruser deg, er det nok lurt at du begynner å jobbe med disse underliggende problemene direkte.

Hvis du likevel er fast bestemt på å gjøre dette på egenhånd, er i hvert fall det første du må gjøre å bryte med det vennemiljøet hvor det er mye rusmidler. I hvert fall for en god stund, til du evt. er stabil nok til å være omkring disse personene, uten selv å bli fristet til å bruke rusmidler. Å slutte med et rusmiddel krever både disiplin og viljestyrke, og da er det viktig at du vektlegger alle fordeler du ser ved å bli rusfri, og alle ulempene du ser ved å ruse deg. Husk at dersom du opplever abstinenser, er disse alltid verst i begynnelsen – de vil gradvis gå over. Hold ut. Forsøk å fylle tiden og tankene med ting som oppleves positivt og meningsfylt for deg. Vær gjerne fysisk aktiv, spis sunt, og forsøk å ha en god døgnrytme. Og snakk med vennen din når du trenger det.

Du er velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene, dersom du ønsker å diskutere dette nærmere. Kanskje vil du også ha nytte av å lese våre guider om hjelp til å slutte.