Samboer drikker hver dag

Samboer drikker hver dag, tar seg n øl når han kommer kjem fra jobb, også fortsetter han med øl og gjerne vin.
Kan aldri kjøre/hente barn på trening fordi han har drukket. I helgene starter han gjerne før noen har stått opp, hører ofte ølboks bli åpnet før kl 7. Blir ikke full hver dag, men oftest sovner han på sofaen. Lunta er kortere og han er ofte litt eplekjekk, og blir mer jo mer han drikker. Barn hadde familiebursdag i helgen og da han hadde drukket hele dagen og lett å se på øynene hans under middagen at han hadde fått i seg for mye. Tenker at faren hans så det og, men han sier ikke noe. Hva skal jeg gjøre? Har sagt i fra, bedt ham om å begrense seg i uka, egentlig om å ikke drikke i uka, og det så ut til å holde noen dager… kvier meg for å ta det opp igjen fordi jeg sikkert får noe dritt
tilbake

Kvinne, 48 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Dette er en vanskelig sak for deg, og vi skjønner veldig godt at du vil ta det opp med ham. Vi har kontakt med mange i din situasjon, og kan si noe om hvilke erfaringer de gjør seg når de tar opp temaet.

Det er lett å forstå at du syns det er vanskelig å ta dette opp med ham fordi du frykter at han skal bli sint og at det skal føre til en krangel, men som du jo kjenner på selv så er det nødvendig at dere tar en prat om dette. Du sier at du har snakket med ham om dette tidligere ved «å si fra» om hva du synes, men det kan være greit å forsøke å få til en samtale der du stiller deg litt åpen til hva det er han ønsker i stedet for at du fremlegger beskyldninger som han benekter, og hvor du får negativ respons. Det at du forteller ham hva han skal gjøre kan oppleves som konfronterende og som «mas fra kjerringa» for ham, og slik argumentasjon blir lett vann på mølla for ham der han føler seg angrepet. Det er vanskelig å kontrollere et annet menneske, og dette kommer sannsynligvis ikke til å fungere dersom det er «ditt prosjekt». Hvis du er den eneste som mener det må en endring til er det stor sjanse for at dere ikke kommer noen vei. Det vil ikke være fruktbart å kreve av ham at han skal gjøre noe konkret eller true ham med å si at familien vil gå i oppløsning pga ham. Still ham heller åpne spørsmål som «hva er det beste for oss som familie?», «hvordan kan barna få det bedre?» og «hvordan kan vi fortsette å være et par på en god måte for oss begge?».

Det er viktig at du retter oppmerksomheten mot deg selv, og at du tar kontroll over din egen situasjon. Gjør deg opp en mening om hva du kan, og ikke kan, leve med. Finn ut hvordan du kan formulere deg overfor ham med utgangspunkt i deg selv. Budskap til ham (i ord og handling) må være: Han er selv ansvarlig for sitt alkoholkonsum. Du kan feks. si «Jeg verken kan eller vil fortelle deg hvor mye du skal drikke. Vi må bli enige om hvordan vi skal ha det i familien og i forholdet vårt. Jeg må ta mine valg på bakgrunn av hvordan jeg vil ha det i mitt liv.»

Du sier ikke noe om barnas alder, men det er selvsagt at hensynet til dem veier tungt.

Det er også viktig at du ikke dekker over og legger til rette for hans rusbruk. Det er f. eks svært forståelig og nødvendig at du setter barnas behov fremst, noe mange mennesker i din situasjon gjør. Det kan føre til at du «hjelper» rusbrukeren ved at du henter barna hos venner når han skulle gjort det, at du kjører dem til når han har promille, selv om dere hadde avtalt at det var han som skulle gjøre det, at du legger dem på kvelden fordi du er redd for at de skal oppleve ham som ubehagelig etc.

Du sier noe om at du har bedt ham om å drikke mindre i ukedagene, men ikke at dere har inngått noen klare og konkrete avtaler. Hva er det egentlig dere har blitt enige om? Hva betyr det å «begrense seg i uka» eller å «egentlig ikke drikke i uka»? Du sier også at han sluttet å gjennomføre disse begrensningene kort tid etter at dere snakket om det. Han har altså brutt løftene sine til deg, og det virker ikke som at dette har fått noen større betydning for ham. Hvis du ønsker å inngå avtaler med ham, er det viktig at du ikke ham tydelige konsekvenser, men det må være konsekvenser du selv klarer å gjennomføre slik at det ikke bare oppleves som «tomme trusler». Om du lager avtaler med ham er det også vanskelig å vite om han kommer til å holde dem. Vi anbefaler at du forsøker med noe tydelig og konkret. Dere kan f. eks bestemme dere for at han skal kjøre barna til trening to ganger i uka som en fast aktivitet. Hvis han ikke klarer å gjennomføre en tilsynelatende enkel oppgave som dette, kan det gi både ham selv og deg en pekepinn på hvor stort problemet hans er.

Hvis en slik type avtale ikke fungerer og det viser seg at du føler deg like maktesløs, vil spørsmålet om hva du skal gjøre dukke opp på nytt. Du vil kanskje føle det enda dårligere enn nå, men hensynet til deg selv og barna veier tyngst.

Da er det ikke helt usannsynlig at du muligens vil overveie å ta en time out fra forholdet? Noen ganger kan det ha en sterk virkning på ham dersom du tar med barna og bor et annet sted en liten periode, hos venner, familie eller andre. Da trenger du ikke si så mye mer enn at «jeg drar et par uker nå, ta kontakt med meg når du har en konkret idé om hvordan vi skal finne ut av dette».

Du snakker litt om at det virker som at faren hans utad ser ut til å ignorere problemet, så du har kanskje ikke noen i nære relasjoner du kan drøfte dette med. Det er uansett lurt å alliere deg med noen du kan snakke ordentlig med. Gå gjerne til veiledningssenteret og snakk med de som er der. Kontaktinformasjon: 400 31 093 | postost@veiledningssenter.no.