Lurer på om samboeren/pappa til barna har et alkoholproblem.

Hei. Samboeren min som er pappa til våre to barn drikker seg full hver gang han er ute sammen med kompiser. Barna våre er 1år og 2,5år. Han har skjærpet seg etter at bi fikk barna med at han ikke drikker så ofte. Kanskje 6-7 ganger i året. Men når han kommer hjem etter å ha drukket, er han alltid full. Han klarer ikke å stoppe eller kjenne på at inntaket er nok, men bare fortsetter. Det kan være slik at han ligger å rister + kaldsvetter, noen ganger kaster han opp, ligger på gulvet i sitt eget oppkast, klarer ikke stå på beina, er snøvlete i talen og må ha hjelp til dusj, av -og påkledning. Vi kan ha forsøkt å avtale at han ikke skal komme hjem så sent, men kan komme til å være hjemme i 7-8 tiden neste morgen. Han kan ha mistet en sko, telefon og bankkort, slik at vi må dra på leting neste dag. Han er aldri sinna eller voldelig, bare helt ute! Han tror selv at han ikke har et problem med alkohol, men jeg er litt i tvil og lurer på om han kanskje bør oppsøke hjelp til å håndtere dette? Høres dette ut som et alkoholproblem? For meg er dette overhodet ikke greit da jeg blir både redd og sinna. Hva kan han/vi gjøre?

Kvinne, 28 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Det er ikke alltid klare grenser for når noe kan kalles et «alkoholproblem». Så sant dette kun skjer 6-7 ganger i året er det kanskje en overdrivelse å kalle dette et alkoholproblem – men du kan nok helt klart kalle dette et problem med moderasjon, de gangene han først drikker. Dette er jo uansett noe oppleves som problematisk for deg (noe vi forstår godt), og sånn sett er jo dette et problem for dere. Uansett hva man skal kalle dette – alkoholproblem eller ikke – er det en situasjon som er uholdbar for deg, og som dere bør jobbe med videre. Hvis han selv ikke opplever dette som et problem, spørs det om det er noe poeng å oppsøke hjelp. Hjelpeapparatet kan kun være nyttig dersom han selv er motivert for å jobbe med situasjonen. Hvis han faktisk selv ser behovet for å gjøre endringer, kan det være greit å oppsøke hjelp – f.eks. kan han avtale en time med fastlegen hans, som kan henvise ham videre til et egnet tilbud.

Det finnes også noen tiltak han kan prøve på egenhånd, for å unngå å bli såpass full. Han bør f.eks.:
– Spise et stort måltid før han skal drikke, og gjerne også spise noe i løpet av kvelden
– Holde seg til drikke med en lavere volumprosent alkohol (f.eks. øl/vin/cider fremfor vin, brennevin o.l.)
– Regelmessig drikke noe alkoholfritt i løpet av kvelden
– Drikke i et mest mulig jevnt/sakte tempo
– Planlegge på forhånd hvor mye han skal drikke, og forsøke å holde seg til dette så godt han kan. Dersom han drikker ute på byen (kontra i private hjem), bør han vurdere å kun ta med tilstrekkelig kontanter, og la bankkortet ligge hjemme. Han bør også på forhånd snakke sammen med de han drikker med, informere dem om hvor han ønsker å sette strek, slik at de kan være en hjelp og støtte for ham, fremfor å utøve drikkepress (bevisst eller ubevisst). Hvis disse vennene er gode venner, burde de tross alt ha respekt og forståelse for et slikt ønske. Her kan også vår Drikkevett-app kanskje være et nyttig hjelpemiddel.
Samlet sett kan disse rådene bidra til at han får en mer jevn og kontrollert promillestigning, slik at han også lettere kan opprettholde selvkontrollen. Dette vil selvsagt forutsette at han faktisk ønsker å ikke bli så full når han først drikker.

Men – dersom dette bare fortsetter i samme spor, uten at han viser initiativ til endring, må du selv vurdere når nok er nok for din del. Skal du kreve at han finner seg et annet sted å sove, de gangene han er ute og drikker? Skal du kreve at denne typen episoder må opphøre fullstendig, dersom det skal være aktuelt for deg å bli værende i forholdet? Skal du forlange at dere sammen oppsøker et Familievernkontor, hvor dere kan snakke om dette problemet med en nøytral veileder tilstede? Dette er spørsmål uten tydelige fasitsvar, hvor du selv, eller dere sammen, må vurdere hva som er best. Uansett er det altså ikke akseptabelt at du til stadighet må stå i denne typen situasjoner, uansett om de hender sjeldent eller ofte. Dette gjelder særlig fordi her er det små barn inne i bildet, som jo trenger et stabilt og trygt oppvekstmiljø. Her må det altså skje en endring, men hva den endringen skal være, avhenger av hva han, du og dere sammen er villige til og ikke.

Du er velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene dersom du vil diskutere dette nærmere.