Bekymret for kompis som ruser seg

Hei! En kompis av meg som jeg har kjent siden barneskolen har begynt med dop som hasj, molly, kokain osv. Jeg og andre venner og venninner er veldig bekymra. Problemet er blitt tatt opp med vedkommende, og han har fortalt at han ønsker og slutte, men får det ikke til. Likevel får vi han ikke til å oppsøke hjelp. Kompisen min har hatt ett utrolig vanskelig forhold til faren sin gjennom oppveksten, og er utrolig redd for å snakke om noe rundt dette. For tiden ruser han seg nesten daglig, og jeg er utrolig redd for at noe skal skje om han ikke får hjelp snart. Likevel er det vanskelig å være den som skal ta ansvar, men hva burde jeg gjøre her?

Kvinne, 18 år fra Sør-Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en krevende situasjon, både for kompisen din selv, og for dere som står rundt og observerer. Det er bra du snakker om ansvar, og det er viktig at du er inneforstått med at det er ham selv som er ansvarlig for sine valg, gode som dårlige. Hvis du (eller noen andre i vennegjengen) føler dere ansvarlige på vegne av ham, kan det fort bli en ganske frustrerende og slitsom rolle å stå i. Men, han har selv sagt at han ønsker å slutte, og det er jo en god start. Sånn sett kan det kanskje være greit om du/dere tar en samtale med ham om dette, og forsøker å kartlegge konkret hva han selv føler må til for at han skal kunne nå målet sitt. Da skal det ikke være om å gjøre å overbevise ham eller overtale ham til noe som helst, men snarere å finne ut, på en rolig måte, hvordan han selv ønsker å angripe dette.

Hvis han innerst inne anerkjenner at han trenger hjelp fra profesjonelle, kan du (eller noen andre) evt. tilby å følge ham til en legetime, hvor han kan få en henvisning til en egnet behandlingsform. Om han hovedsakelig trenger hjelp i form av psykiatri, rusbehandling eller begge deler, blir en vurderingssak han selv og legen må ta. Her finnes det mange alternativer.

Dersom han ikke er villig til å motta hjelp fra profesjonelle, blir saken litt vanskeligere. I så fall bør dere motivere ham til å reflektere over hva som er utløsende faktorer for ham, og hvordan han strategisk kan omgå disse. Jo mer konkrete dere kan være her, desto bedre. Dette kan f.eks. handle om å gjenkjenne såkalte «triggere» for rusbruken, eller motivere ham til å jobbe med vanskelige tanker fremfor å overdøve dem, eller å finne noe positivt å fylle tiden/tankene med, eller andre ting. Du kan også oppfordre ham til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene, så kan vi ta en samtale med ham om dette. Det samme er selvsagt også du velkommen til å gjøre, dersom du vil diskutere situasjonen nærmere.

Og til sist: dersom ingenting hjelper, og han fortsetter i samme spor, er det altså viktig at du/dere ikke føler dere ansvarlige i større grad enn rimelig. Dere gjør hva dere kan, og resten er opp til ham selv. Dette er en vanskelig situasjon å stå i, og da kan det være greit å snakke med et Pårørendetilbud for støtte.