Sinne – min samboer drikker

Har en samboer som drikker mye,ikke i helgen bare 1 øl????Ellers når han er ute med venner eller meg drikker han seg sørpa full. Når vi kommer hjem kan han bli provoserende mot meg,jeg gjør ingenting rett,eller så er det tngste sønnen min på 28 han kritiserer å skal ta som han sier. Det med sønnen er at han leier huset til samboer,han har vært sykemeldt å dårlig råd,så min samboer har katt han slippe noen strømregninger,det terper han på i fylla. Både jeg og sønnen fikk et psykisk samenbrudd på nyåret,vi må ta oss sammen å jobbe hardere sier samboer,null sympati. Er så usikker hva jeg skal si til han med tanke på hverdagen,nen kjenner jeg kan ikke leve å vøre redd hver helg. Har orøvd å si at han må drikke mindre,men det har han full kontroll på sier han. Når hverdagen kommer har han glemt alt og sender hjerter og sier han elsker meg.
Har dere noen råd?
Hilsen en fortvilet

Kvinne, 57 år fra Oppland

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en vanskelig situasjon. Du beskriver en mann som oppfører seg ubehagelig de gangene han drikker seg overstadig beruset. Du sier også at du har forsøkt å snakke med ham om alkoholbruken, uten at han har gitt uttrykk for å ville endre på sine alkoholvaner.

Dermed blir det opp til deg selv å vurdere hvor grensen går for din egen del – hvor lenge er du villig til å stå i den rollen du gjør, og hva tenker du om samlivet deres dersom denne typen episoder gjentar seg igjen og igjen? Det at han er snill og kjærlig når han er edru er ikke noe som automatisk rettferdiggjør at han behandler deg og sønnen din ufint i fylla. Alkoholrusen er tross alt selvpåført; det er den samme snille og kjærlige mannen som velger å drikke seg beruset, selv om han vet hvordan det påvirker oppførselen hans.

Mange pårørende i samme situasjon som deg velger å stille et ultimatum; enten må det skje en endring i rusbruken/atferden, ellers må du trekke deg ut av forholdet. Dette blir selvsagt helt opp til deg selv å vurdere, men det er i hvert fall viktig at du vet at det er ok å sette noen grenser, og å ta vare på ditt eget (og sønnens) beste.

Det virker som at han opplever en viss misnøye med hvordan både du og sønnen din lever. Han har selvsagt lov til å mene/føle som han vil, uansett om disse meningene/følelsene er velbegrunnet eller ikke. Men dersom dette kun er noe han snakker om i alkoholrus, og da på en måte som oppleves ubehagelig, truende eller lignende, er det et problem. Derfor bør dere kanskje vurdere å sammen oppsøke et Familievernkontor, hvor dere sammen kan lufte eventuelle problemer i familien/forholdet på en ryddig og edruelig måte, med en profesjonell veileder tilstede.

Du er velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene dersom du ønsker å diskutere situasjonen din nærmere. Det er helt anonymt.