Hvorfor må livet være så urettferdig? Jeg er den som er blitt behandlet dårligst på skolen , har kuttet meg i klassen når ingen ser på og skuler meg bak et fjes som alle tror er den ekte meg. Har egentlig lyst til å bare dø og forsvinne for alltid. Jeg bryr meg ikke hvis noen kommer til å savne meg for jeg kommer ikke til å savne dem. Jeg har for mange tanker som får meg til å tenke på å slutte på skolen å begynne på en annen skole få nye venner begynne et nytt liv, men det er ingen skoler som slipper inn 9ende elev hva skal jeg gjøre??

Kvinne, 14 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Det virker som om du har det vanskelig, og da er det veldig viktig at du snakker med noen om hvordan du har det, fremfor å holde dette for deg selv. Det finnes mange som både kan og vil hjelpe deg, men da er du nødt til å be dem om denne hjelpen først. Utenom familie/venner kan du også snakke med: en lærer eller helsesøster på skolen, en helsestasjon for ungdom, legen din, en psykolog, eller Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon 116 123. Se også Ung.no sin oversikt over gode hjelpetjenester. På Ung.no kan du for øvrig også skrive inn ditt spørsmål, hvor fagkyndige gir deg et svar innen få dager. Dette anbefaler vi at du gjør, da vi i RUStelefonen først og fremst er en informasjonstjeneste om rusmidler og rusmiddelproblematikk.

Alle kan ha det vanskelig iblant, og noen har det vanskeligere enn andre. Da er det uansett viktig at du forsøker å ta tak i problemet, fremfor å gi opp. Ved å henvende deg til en (eller flere) av disse tilbudene, setter du i gang en viktig prosess for å få det bedre – det er det veldig viktig at du gjør. Husk at selv om livet føles vanskelig nå trenger det ikke være sånn for alltid.