Hei. Jeg har en mor som er alkoholiker, men som ikke er enig i at hun er det. Hun drikker på kveldstid hver dag og ringer ofte på kveldstid. Jeg har sluttet å ta telefonen når hun ringer og hun sender nå kranglete meldinger feks om hvorfor hun ikke får sett barnebarna. Når hun er på besøk er hun ikke interessert i dem, så jeg ser ikke poenget. Hun vil ikke ha hjelp og blir sint og sier jeg ikke skal blande meg om jeg sier hun trenger hjelp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har tre barn og dette tar veldig på meg. I det siste har hun truet med selvmord fordi hun ikke ble bedt med på ferie, men fordi faren min ble bedt med og blir invitert på middag ofte. De er skilt og han er hjelpsom og hyggelig å ha med på tur. Hva kan jeg gjøre? Hun snakker med søsteren min, som sliter psykisk med ulike ting og får med henne på «lag», noe som får meg til å bli den slemme og vanskelige som ikke viser forståelse, men jeg har prøvd og jeg har også min egen familie. Min søster har ikke barn og mener jeg ikke forstår at mamma har det vanskelig. Jeg skjønner det, men hva kan jeg gjøre?

Kvinne, 38 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en krevende situasjon. Du spør om hva du kan gjøre, og svaret på dette avhenger delvis av hva moren din selv er villig til og ikke. Hvis hun ikke selv ser på sitt forbruk som problematisk, vil det være veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å overbevise henne om noe annet. På den måten kaster du bort mye unødvendig energi for din egen del, dersom du gang på gang prøver å få henne til å ta grep. Det finnes en rekke gode strategier og hjelpetilbud hun kan benytte seg av, men for at disse skal kunne lykkes, er det en forutsetning at hun faktisk er oppriktig motivert.

Derfor bør du også jobbe med å sette grenser for din egen del, og tenke gjennom ting som: hvor mye omgang er det ok for deg å ha med henne? Hvor mye omgang er det ok for deg at hun har med barna dine? Hvis hun ringer og sender deg meldinger, skal du svare på dette? På et visst punkt blir det naturlig for mange pårørende å trekke seg litt unna, når de ikke har noen egentlig makt over vedkommendes livsvalg. Du bør prøve å ha mest mulig fokus på deg selv, dine barn og deres beste. Hvis du likevel snakker med moren din om din bekymring, bør du spørre henne ut om hva hun selv føler at hun trenger for å få det bedre, og snakke konkret om hvordan hun kan gjennomføre dette, snarere enn å fortelle henne at hun har et problem, og hva du synes hun bør gjøre. Når hun sender kranglete meldinger, truer med selvmord og lignende, bør du unngå å diskutere og dermed også eskalere situasjonen, men heller forsøke å distansere deg fra det hele i den grad du er i stand til det. Tenk gjennom, og forklar for henne på en tydelig og rolig måte hvor din grense går. Hun er selv ansvarlig for sine valg, men kanskje vil hun anerkjenne at drikkingen og atferden hennes har blitt problematisk dersom hun ser at dette får konsekvenser for henne i form av mindre kontakt med deg, barnebarn og lignende.

Vi anbefaler at du tar kontakt med Pårørendesenteret i Oslo, som kan gi deg ytterligere veiledning i form av samtaler, enten over telefon eller ved oppmøte. Du kan også snakke med Veliedningssenteret for pårørende, som har et tilsvarende tilbud.