Vi som alltid skal skamme oss

Jeg har siden barndommen slitt med psykiske problemer, men har klart meg gjennom arbeidsliv og utdanning. Jeg har familie og etterhvert også fått barnebarn. Jeg opplever at jeg tross alt har lykkes ganske bra her i livet. Men jeg har å skamme meg. Jeg bruker bla vival, noe jeg har gjort siden 80-tallet.

Ja, jeg har forsøkt perioder uten. Men for meg har det vært en krykke. Ja, livskvaliteten min hadde blitt bedre uten, kan jeg allerede høre.

Jeg kan leve med at jeg pt blir definert som rusavhengig. Jeg opplever det slett ikke som rus. Men jeg er nok avhengig. Men jeg er mer enn denne avhengigheten. Det er nok mitt poeng. Jeg håper at jeg kan skamme meg i fred med mine inntil 10 mg vival hver dag de årene jeg har igjen.

Selv om jeg ikke klarer å slutte.

Mann, 63 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Vår jobb er ikke å bedømme mennesker ut fra moralske kategorier. Men vi kan veldig godt forstå at det er mange som, uten videre, vil mene at livskavlitet er og bør være bedre uten noen former for substansbruk. En slik holdning fører selvsagt til mye skam blant dem som av ulike grunner bruker et eller annet legemiddel (eller rusmiddel). Veldig ofte kommer denne typen holdninger til uttrykk fra mennesker som ikke har veldig mye innsikt vedrørende rusmiddelbruk. I tillegg har alt som er relatert til rus og rusgivende medikamenter en tendens til å være forbundet med skam – særlig i vår kultur.

Du sier du kan leve med å bli «definert som rusavhengig». Vi vet ikke hvem som definerer deg slik, om det er deg eller andre. Folk generelt har veldig lett for å dele opp verden, og menneskene i den, i klare og avgrensede grupper. Men, virkeligheten er ikke så klart og tydelig kategorisert som de ordene folk bruker om den. De aller fleste befinner seg på en skala mellom fri og avhengig på ulike stadier i livet og i forhold til ulike ting. Noen er helt hekta på bilen sin, men har avslappet forhold til alkohol; noen spiser for mye sukker, men aldri piller; noen drikker for mye, men trener akkurat passe – osv. Du har helt rett i at din bruk av medikamenter ikke definerer deg som person, det bør den i et hvert fall ikke gjøre. Det kan kanskje være nyttig å reflektere over om det er noe av dette du selv forsterker, eller om det bare kommer «fra omverden».

Det kan forresten være en idé å skille mellom to ulike begreper her. På engelsk bruker man uttrykket «addiction», det har vi ikke noe godt ord for på norsk, kanskje man kunne si «henfallenhet» eller «addiksjon». Addiction handler ikke bare om avhengighet, det handler om at en addict ser at bruken av stoffet/pillene osv er skadelig, ønsker å slutte med det, men klarer ikke. Et viktig aspekt i addiction er nemlig å handle i strid med det en selv ser ville være best. Dette skiller seg fra hva en på engelsk kaller «dependecy», hvilket er et mer nøytralt begrep, det sier ikke noe om hva personen vil eller tenker om din egen bruk, men kun om en fysiologisk tilstand i kroppen. Ut fra et slikt skille er det ganske klart at du ikke lider av addiction, men har en dependency i forhold til Vival. Og på denne bakgrunn ville vi kanskje tro det kan være mer nyttig for deg å definere deg som «dependent» og ikke som en «addict».