Selvmord eller rus.

Hvordan ville du taklet det?

Jeg går utifra du er voksen og muligens har barn.
Jeg har har villet dø siden jeg var 13 , og eneste grunnen til at jeg nå har blitt 29 er på grunn av all sorgen jeg ville påført familien min i etterkant.
Rus er det eneste som gir meg glede og et mindre smertefritt liv.

Enten så må jeg ruse meg, ellers så gjør ‘hjertet mitt’ sykelig vondt.
Det er som fysisk tortur og jeg ville heller mistet begge ben, og 2 armer
enn og leve i dette helvete.

Dagene passerer og jeg føler meg sliten….
Døden er nær i mitt sinn å jeg gleder meg til livet tar slutt,
men er det det riktige å gjøre ovenfor familien bare for at jeg skal få slippe denne smerten ?
Psyken min er på høyt gir og jeg klarer snart ikke mer etter så mange år….

Så mitt spm til deg er:
Ville du hatt et barn(?) som ruser seg å påfører *skade* mentalt over tid til familiemedlemmer (som ser på hasj som heroin, og er en utrolig stor familie som ville reagert veldig sterkt) eller ville du denne personen skulle ruset seg på hasj, og lettere form for rus for og holde ut livet så lenge han kan?

Hva tenker du?
Jeg finner ikke det riktige svaret, og jeg orker ikke lete mer….

Mvh hilsen fra en trist gutt i oslo…

Mann, 29 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Det er trist å lese at du har det så vanskelig og at du sliter med selvmordstanker.

Det er vanskelig for oss å gi et «riktig» svar på spørsmålet/dilemmaet ditt. Men hvis vi hadde hatt en sønn som føler at rus er det eneste som gir glede og et mindre smertefritt liv og som har det vanskelig, hadde vi håpet at han hadde gitt noen en sjanse til å hjelpe ham, uansett om han velger rus eller ikke. Om du skal ruse deg eller ikke er ikke et valg vi kan ta for deg, men det kan være greit for deg å vite at langvarig cannabisbruk også kan gi psykiske plager som depresjon hos disponerte individer.

Når man er så langt nede, kan det virke helt svart og kan man få tanker om å ta sitt eget liv. Likevel er det veldig få som ikke ønsker å leve. Det de fleste ønsker, er en forandring i livet sitt akkurat nå. Selv om livet kanskje virker tungt og vanskelig nå, vet vi at det vil endre seg.

Ikke gi opp! Det er mulig å få hjelp!

Vi håper at du har hjelp og noen å snakke med slik at du slipper å være alene med følelsene dine. Er det noen du har tillit til? Det kan være en venn, et familiemedlem, eller en lege eller prest. Fortell noen du kjenner om tankene dine, så blir det lettere å føle at ting kan bli annerledes. Ikke vær redd for å bry andre med problemene dine. De fleste blir glade for å kunne hjelpe. Du kan også ringe Mental Helse på 116 123 (døgnåpent), kirkens SOS på 22 40 00 40 (døgnåpent), lege/legevakt eller psykolog.