Mann

Hei,

Jeg har en mor som sliter med alkohol. Det har vart i flere år, jeg fikk vite det for ca 2 år siden. Hun er til informasjon ufør og er hjemmeværende pga en nakkeskade. Ved flere anledninger hadde min stefar funnet henne hjemme sovende midt i uken., da pga alkohol. Meg og min søster konfronerte henne og ba henne søke hjelp, vi var og er støttende ovenfor henme og bidrar så mye vi kan. I 2017 prøvde hun slik jeg ser det å ta sitt liv. Hun hadde prøvd å skjære opp pulsen uten å klare det. Etter dette var hun på en klinikk og i samtaler med lege. Dette stoppet helt da hun mente det ikke var behov. Etter hvert datt hun utpå igjen og jeg hørte det når jeg ringte henne. Vi konfronterte henne nok en gang og fikk henne til å snakke med fastlege. Hun fikk så antabus for alkoholproblemet. Dette gikk fint en stund, men så i påsken 2018 merket jeg det igjen…. da var hun beruset når vi skulle på ski og kunne da ikke være med. Dette var en helg og søndagen skulle vi inn på middag med hele familien, jeg ringte på forhånd og hørte det var noe galt. Riktignok da vi kom var hun full… og jeg hadde med mine barn. De merket ikke noe heldigvis, vi spiste middag der og latet som alt var ok. Jeg snakket med henne dagen etterpå og hun unnskyldte seg, hun hadde stoppet med tabletter i god tid før påske for å kose seg. Men det skle helt ut og ble fredag til lørdag. Hun lovet å ta tak i det og hun begynnte å gå til psykolog, vi anbefalte innleggelse, men hun ville ikke. Nå idag så er hun igjen beruset, så beruset at hin hadde sjanglet i seng. Jeg bet ikke hvor lenge jeg orker dette, det sliter på meg og min familie, jeg vurderte å be hun legge seg inn, velge mellom oss og alkohol, men jeg vil samtidig ikke være egoistisk for jeg vet at det er tøft. Så jeg står fast og vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det.

Mann, 37 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Du skriver om en vanskelig situasjon som mange pårørende til rus-/alkoholavhengige sliter med. En situasjon preget av; håp, fortvilelse, oppgitthet, sinne, tristhet, hjelpeløshet og mange andre følelser. Dere har kanskje erfart at det lite dere kan gjøre for å få deres mor til å slutte og drikke, hun må ville det selv. Får hun det ikke til har det sammenheng med at viljen ikke er sterk nok. Det å søke hjelp er for mange løsningen for å komme videre, men det kan ta tid, og noen må gå flere runder som din mor.

Du er kanskje oppgitt når du nå vurderer å be henne velge mellom familien og alkoholen. En slik reaksjon er helt naturlig, for du er kanskje rådløs nå, og vet ikke hva du skal si eller gjøre for å få henne til og slutte. Det å være ærlig med henne, men også ta hensyn til seg selv, er ikke alltid så lett. Tenker du at det er den beste løsningen nå at hun må velge mellom dere og alkoholen er det forståelig. Snakk med henne om hva som bekymrer deg ved at hun igjen drikker, og hvordan det oppleves for deg/dere. At dere blir fortvilete og rådløse, at dere ønsker henne alt godt, men at det er tøft å være vitne til at hun skader seg selv og sitt liv. Spør henne hva hun synes om situasjonen og om hun vil vurdere å gjøre ett nytt forsøk. Vil hun ikke det er det ikke så mye dere kan gjøre, og det kan du jo også fortelle henne. Er det for vanskelig å være sammen med henne når hun drikker er det også en konsekvens som hun bør vite om. Vi legger ved en lenke til vår hjemmeside med noe tips om hvordan snakke med en som har rusproblemer.

Så det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er best å gjøre i en slik situasjon. Men, erfaringsmessig vet vi at mange pårørende sliter seg ut for å få en som ikke vil slutte og drikke til å slutte. Vi anbefaler derfor deg og familien til å ta kontakt med Bergensklinikkene som har tilbud for pårørende til rusavhengige.