Hei..
Har vært i LAR nå vell 2-3 år. Er opiat-avhengig.
Begynte med Dolcontinens jeg ventet på innleggelse, 100 mg daglig. Noe som gjorde livet mitt fantastisk. Fikk mer energi og livsglede, kom meg ut av miljøet, fikk bedre forhold til min familie, osv.
Fortsatte å bruke det ca. 1,5 år, men etter ett år forsvant gleden(euforien) den som hadde gitt meg livsgnisten og overskudd, som hadde fjernet den evinnelige «klumpen» i magen som tappet meg for energi. Da fant jeg ut «i min dumhet» at jeg ville gå over til Metadon. Står nå på 130mg daglig, vært på det ca. 1,5 år. Grunnen var at det skulle hjelpe mer mot angsten og nervene, noe det ikke gjorde. Tvert imot, gikk jeg til noe som er mye mer skadelig psykisk og fysisk.
Min drøm var og er å bli helt rusfri. Noe egentlig LAR ikke vil. De ser gjerne en livslang medisinering med denne giften. Og som dere vet, Metadon er ikke engelt å slutte med. Jeg vil gjerne komme meg raskest ut, 3 til 6 måneder, kanskje 1 år.
Jeg har ytet et ønske om å få gå over til Dolcontin eller Sevre-Long, noe som er mye lettere å slutte med, som også er mer angst dempende og ikke minst, mindre skadelig for kropp og sjel. Alt dette er bevist. Men, denne veien, som for meg er den eneste, tryggeste, minst ubehagelig og en raskere ende på, er de selfølgelig imot. Jeg vet om flere pasienter, narkomane, som går på Dolcontin. Jeg vet også om noen, ikke mange(10-20 stykker) rundt i Norge, som får Sevre-Long, et langtidsvirkende morfin preparat.
Jeg er 44 år, har lang erfaring med misbruk og det å ha sluttet på egen hånd. Men med Metadon, tør jeg ikke tenke tanken engang. Hvorfor er det så vanskelig å lytte til oss brukere, som vil ut av dette, og som vet hva som fungerer best? Jeg er ikke interessert å gå på LAR medisin til jeg dør. Isåfall vill jeg forlate Norge for bedre hjelp. Mitt ønske er å slutte, da vil en lengere nedtrapping på Dolcontin fungere best. Vist det viser seg at dette dessverre blir en langvarig prosess, da ville mitt valg vært Sevre-Long. Grunnen er, jeg lider av angst, noe som har ført til at jeg har blitt trygdet, pensjonert. På lang og kort sikt, vet jeg at Dolcontin fungerer for meg, og kanskje Sevre-Long. Jeg synes det er så urettferdig å bli forskjellsbehandlet. Selvfølgelig, for noen, er Subutex/-zone og Metadon bra, men ikke for meg og mange med. Jeg skriver dette som en bønn om hjelp, at noen vil lytte. Hvorfor kjemper ikke LAR for alternativ medisin? (kan nevne to som er blitt mer omtalt. Begge er naturlige planter. Den ene virker som opiat, Kratom. Den andre brukes roten, Ibogain. (som er mer et halisogen, med med en fantastisk virkning) Mener den nullstille reseptorene, slik at du nesten blir som nyfødt. Til stor hjelp for alkoholikere, pillemisbrukere, osv. Finnes en del klinikker, men jeg tror vi trenger mer forskning og skal dette brukes, under trygge omgivelser, leger, psykologer, folk som har studert dette, osv.
Jeg anbefaler å lese litt om disse. Tror det er viktig å åpne oss for alternativ behandling og forskning. Det er jo et så stort problem, verden over. Og rusproblematikk henger jo ofte sammen med psykisk helse. Istedenfor å krangle å påstå rett og galt, skulle leger, psykiatere, alternative behandlere og ikke minst pasienter og rusmisbrukerne selv samarbeidet. Dette er jo livsviktig og kan, i det lange løp, forandre og hjelpe hele verden. Husk, dette er jo ikke bare oss rusavhengige det går utover, tenk for en tragedie for familien og venner. Det har en enorm ringeffekt.
Vi MÅ gjøre noe, dette haster. Vi trenger ledere som kan ta tak i dette og samle oss. Noen som brenner for dette, som har energi og vilje til å sette i gang, og jeg lover, blir det gjort på rett måte, vi har lov å snuble å trå feil, men vi hjelper jo hverandre til å rette opp.
Håper det finnes en lege eller en annen som leser dette, og har mulighet og vilje til å brenne for dette.
Jeg snakket meg litt bort nå, men jeg fikk sagt det jeg hadde på hjertet.
Til slutt vil jeg si, vist jeg ikke får den hjelpen jeg så inderlig ber om, ny medisinering, vil jeg forlate min familie, venner, mitt land, for å finne en lege som er villig til å lytte, respektere og gi meg det jeg trenger nå, Dolcontin.
Jeg ber ikke om dette for å ruse meg, nei, jeg ber om dette for å få det bedre, for å hindre å ta annet, for å kunne leve. Om ikke lykkelig hver dag, så iallefall den lille lykken man kan dele med andre og unne andre.
Ønsker dere alt godt. Fred være med dere.
Vennlig hilsen,
NN
Mann, 44 år fra Troms
(Spørsmålet er anonymisert)
RUStelefonen svarer:
Såvidt vi kjenner til er det mest vanlig at LAR ønsker folk over på buprenorfin før man ev skal trappe seg ut og helt av substitusjonsmidler. Dette varierer sikkert mellom ulike regioner. Du burde kanskje alliere deg med noen som kan hjelpe deg tale din sak for å få en best og raskest mulig utgang på dette.
Dersom du er misfornøyd med behandlingen du får, kan du vurdere å finne en annen lege, snakke med Pasientforeningen eller Brukerombudet.
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser