Hei
Har en samboer som blir like full alle fester vi tar del i. Det er ikke slik at han tar seg en fest hver helg, men de gangene det skjer går det over alle grenser. Jeg som samboer gruer meg alltid i god vei i forveien når jeg vet vi skal på arrangementer som inneholder alkohol. Jeg har sagt klart i fra hva som er greit og ikke. Sier klart ifra hver gang han skal drikke . Og han lover meg hver gang. Han sier alle de rette tingene, men bryter hver gang. Han kjøper ikke lengre sprit , kjøper seg 6 øl. Men han klarer ikke den kontrollen på det. Det ender med smak av andre sitt drikke, mer alkohol når han kommer på byen og noen ganger shoots. Jeg kjenner at dette med alkoholen er et så stort problem for meg at deg virkelig går ut over forholdet vårt. Vi har to barn sammen, og hadde det ikke vært for det ville jeg forlatt han. Alle fester ender med krangel for vår del, da jeg er tydelig på mitt. Dagen derpå er ting ofte min skyld og han reagerer med sinne. Etterhvert som timene går ligger han langflat ut alltid dagen derpå for å unnskylde og «det skal ikke skje igjen, jeg forstår hva du mener». Vi er sosiale begge to, og er avhengig av at vi skal kunne fungere som et team. Det som skjer nå er at jeg dytter han lengre og lengre vekk fra følelsene mine
Jeg er rådvill på hva jeg skal gjøre. Jeg føler jeg har gjort mitt med å si klart i fra, og ser meg litt blind på denne problemstillingen. Men er det en ting som er klart, dette er ikke greit!! Hva kan samboeren min gjøre?? Han er38 år og burde vært over dette stadiet i livet for lengst. Hva kan jeg kjæreste bidra med? Føler alkoholen styrer over meg som kjæreste på fester. Alt jeg sier blir plutselig ikke så viktig, og alle avtaler blir plutselig ikke holdt. Han gjør sjelden noe som «ikke er lov» når han er full, det verste som skjer er som regel at han blir kastet ut på grunn av at han er tydelig beruset. Jeg vet ikke om jeg er for streng, men jeg bare klarer ikke godta dette.
Hjelp!!
Kvinne, 33 år fra Oppland
RUStelefonen svarer:
Du lurer på om du er for streng. Det kan ikke vi svare på, det finnes ingen objektive svar på dette. Spørsmålet er om du synes at det blir så mye og ofte at du ikke kan leve med det. Hvis du synes det, så er det for mye – for deg. Det er viktig at du er klar over at dersom du skal få til en endring her, vil det kunne få innvirkning også på ditt alkoholkonsum. Feks. har noen par hvite måneder, og det vil si at begge er edrue. Eller om du skal si «jeg vil ikke feste/drikke sammen deg», betyr det at du også må være edru når du og han er sammen, kun drikke i andre sammenhenger.
Hva kan samboeren din gjøre?
Det aller viktigste poenget her er at dette spørsmålet er det han som må finne et svar på. Vi vet utmerket godt hva han kan gjøre, han kan la være å gå på de festene, han kan be om hjelp til å begrense seg eller til å slutte å drikke. Men så lenge han ikke ser det på den måten, betyr det ingenting hva vi eller andre tenker, sier eller foreslår. Dersom han vil endre seg, finnes det mange måter å gjøre det på. Men han må være prosjektansvarlig, han må finne sin måte.
Hva kan du gjøre?
Du kan snakke med kjæresten din om dette. Det vil si, dere trenger egentlig ikke snakke så mye om det. Det virker som du allerede har gjort det flere ganger, uten hell. Når partnere skal snakke mye om denne typen ting, blir det ofte krangel og ubehageligheter. La oss heller si det sånn: du kan formidle et budskap til kjæresten din, gjerne skriftlig dersom det er vanskelig å snakke sammen.
Først av alt er det lurt å tenke gjennom om du skal sette press på ham og forsøke å få ham til å endre seg. I så fall er du nok nødt til å være «ganske hard i klypa». Et annet alternativ er å si at «jeg verken vil eller kan sette press på ham, han må finne ut selv. Jeg skal i første rekke tenke på meg selv og ungene. Og skjer ingen endring, vil jeg måtte ta det valget som er best for meg og barna.»
Forslag til punkter «jeg setter press på ham»:
- Jeg kan ikke og vil ikke fortelle deg om eller hvor mye du skal drikke. Men dersom jeg oppfatter at du ikke klarer å kontrollere alkoholbruken, og jeg mener det går utover din allmenntilstand, vil jeg snakke med legen din om det. Du vil da måtte dokumentere at du fyller helsekravene til førerkort.
- Jeg snakker med din arbeidsgiver om at jeg er bekymret for din alkoholbruk.
- Jeg vil at vi skal få hjelp til å finne ut av samlivet. Jeg bestiller time på familievernet. Vil ikke du det, kontakter jeg barnevernet, legen og arbeidsgiveren din.
- Dersom du ikke klarer å kontrollere bruken din, må du slutte å drikke, i hvert fall være 100 % edru i 12-18 måneder, og så får man se etter det. Hva du gjør for å få til dette, er opp til deg.
Forslag til punkter «jeg vender fokus mot meg selv og barna»:
- Du kan si at når dere er i situasjoner det konsumeres alkohol, må dere bli enige om en grense. Denne må være mye mer konkret enn det du skriver ovenfor. Det er ikke nok å avtale at «jeg skal skjerpe meg» eller «jeg skal begrense meg». Dere bør avtale en gitt mengde og han må si ja til en avtale om at der går grensen. For eksempel 5 X 0,5 liter øl. Da må avtalen være «når du kommer til øl nr 5, sier jeg fra og da er det stopp». Om han ikke overholder avtalen, forlat stedet. Om han bestiller sterkere saker, forlat stedet.
- En annen variant er enklere å forholde seg til. Nemlig: «når jeg er sammen deg, drikker jeg ikke».
- Neste gang du ligger fyllesyk dagen etter, tar jeg med meg barna og finner på noe uten deg.
- Neste gang noen spør hvordan vi har det, svarer jeg ærlig. Jeg kommer ikke til å dekke over for deg eller lyve på din vegne, men fortelle om situasjonen slik jeg opplever den.
Ofte kan det være fristende å formane, be, forlange, krangle, mase osv. Dette har sjelden den ønskede effekt. Det kan ofte virke mot sin hensikt. I din situasjon ville vi tenke på dette. Ofte kan budskapet drukne litt i ordene. Han vet hva du tenker om dette, og du trenger egentlig ikke si så mye om det. Tenk nøye gjennom hva du selv ønsker deg, og formuler det uten anklager, formaninger eller sinne. Til syvende og siste er dine egne valg og handlinger det eneste du har full kontroll på. Dersom spriket mellom deres livsstil blir for stort, er det noe du blir nødt til å forholde deg til ut fra egne og behov og barnas beste. Alternativet kan bli at du tilbringer årevis av livet ditt på å forsøke å endre en partner som ikke ønsker det selv.
Lenker
AKANs veiledningstelefon – hva skjer om jeg kontakter arbeidsgiver?
Informasjon om helsekrav til førerkort
Veiledningssenteret for pårørende
Ring oss gjerne om du vil drøfte det mer (915 08588) – vi har vanlig mobiltakst og du er 100 % anonym.
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser