Samboeren min drikker alkohol svært ofte (i mine øyne) og jeg opplever at vi er på to forskjellige planeter når jeg tar det opp med ham. Han drikker i snitt 4-5 dager i uken, men blir sjeldent synlig beruset. Inntaket er gjerne to «flaskeøl», to glass wiskey eller et par glass rødvin, men det kan også være mindre mengder. Han drikker mer enn dette hvis vi er i festlig lag, ca annenhver måned. Jeg har fortalt ham at jeg opplever dette som noe i overkant da det kan gå ut over helsen hans på sikt, men jeg tror kanskje at jeg legger det frem på feil måte fordi han går i forsvar og mener at jeg kaller han en alkoholiker, eller at jeg tror at han har et alkoholproblem. Jeg har flere ganger presisert at jeg ikke mener han er alloholiker, men at alkohol flere ganger i uken ikke er sunt selv om mengdene er små. Samboeren min sier at han utelukkende drikker fordi det smaker godt, og han pleier gjerne å argumentere med at «to glass brus er like usunt for kroppen som to øl».
Jeg opplever kommunikasjonen vår rundt dette som fastlåst. Hvordan kan jeg legge frem dette på en måte som gjør at vi kan få en mer fruktbar samtale om temaet?
(Samboeren min er jevngammel med meg, har fast jobb, et godt nettverk og er i middels god fysisk form).

Kvinne, 29 år fra Vestfold


RUStelefonen svarer:

Slik vi forstår det er du og din samboer uenige i hvor mye alkohol som er greit å drikke, og hvor ofte. Mengden du beskriver er ikke så stor, men det er alltid vanskelig å sette noen klar grense for hva som kan være skadelig og ikke på sikt.

Du ønsker å få til en fruktbar samtale om temaet og lurer på hvordan. Du har sagt i fra at du synes han drikker for ofte med tanke på hans helse. Han mener at det er snakk om så små mengder at det ikke er skadelig, og at du overreagerer og kaller han alkoholiker. Vi tenker at det kanskje kan bli vanskelig for dere å bli enige om dette. For hvis målet hans med en samtale er at du skal bli enig med han, og målet ditt er at han skal bli enig med deg, ja så vil denne samtalen lett kunne utvikle seg til en diskusjon om hvem som har rett. Kanskje er det mer fruktbart å forsøke å komme frem til en løsning som begge kan leve greit med.

Hvis han ikke vil endre sitt drikkemøsnter, og du ikke klarer å akseptere en hverdag så såpass hyppige alkoholinnslag er det kanskje greit å tenke litt gjennom om dette forholdet er gunstig for deg. Du kan ikke bestemme hvor mye eller ofte han skal drikke, men du kan bestemme om du vil ha dette i ditt liv.

Du kan lese mer på våre sider om alkohol og bekymret for noen?