Sønn som bruker cannabis

Hei. Jeg har en sønn på 17. Jeg oppdaget i fjor at han ruset seg og jeg fant både hasj og marihuana i sekken hans. Det resulterte i mye bråk etter at jeg hadde vært i sekken hans. Som følge av dette flyttet han til faren som bor i Asker.
Han har ikke vært mye hos meg det siste året og er meget uforutsigbar (alder også). Jeg har spurt han noen ganger om han fortsatt bruker stoff og han har vært meget unnvikende på dette før i kveld. Da sa han at han røkte marihuana tidvis. Igjen så påpekte jeg at jeg har nulltoleranse for dette hos meg og han kunne ikke skjønne hva jeg snakket om og mente om dette. Han mener selvfølgelig at jeg er har ingen kjennskap «godene» ved bruk av dette.
Jeg er rådvill, ikke i forhold til holdningene mine men til hans. Jeg er sterk men kan ikke forstå hans totale holdning til dette.
Hva er deres råd?
Med vennlig hilsen frustrert mor

Kvinne, 58 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Det er forholdsvis vanlig at foreldre og ungdom har sterkt ulike syn når det gjelder bruk av rusmidler, og kanskje særlig omkring cannabis spesifikt. Det er ganske vanlig at ungdom anser cannabis som hovedsakelig positivt, og relativt harmløst sammenlignet med enkelte andre rusmidler. Det er nok helt reelt at han selv opplever cannabisbruk som et positivt element i livet sitt, hvis ikke hadde han vel neppe brukt det overhodet. Typiske ettertraktede rusvirkninger inkluderer f.eks. velvære/avslapning, lattermildhet, endret bevissthetstilstand og en opplevelse av økt kreativitet. Vi sier ikke dette for å reklamere for cannabisbruk, men snarere fordi det er viktig at du klarer å se hans side av saken, hvis det skal kunne finnes rom for noen god dialog/kommunikasjon imellom dere. Du trenger selvsagt ikke være enig med ham, og/eller akseptere at han bruker dette – det er helt opp til deg.

Cannabis har også, som andre rusmidler, potensielle negative bivirkninger i tillegg til de positive. Hvem som opplever hvilke virkninger/bivirkninger, og i hvor stor grad, varierer en del fra person til person. Men det er strengt tatt ikke relevant for din problemstilling; det er ikke noe mål at du skal overtales til at cannabis er positivt/ufarlig, og det er ikke noe mål at han skal overtales til at cannabis er negativt/farlig. Hvis dialogen imellom dere i stor grad dreier seg rundt hvorvidt cannabis er skadelig eller ikke, kommer dere neppe så veldig langt. Dere må nok være enige om å være uenige, men det går an å være dette på mest mulig fredelig vis. Du har selvsagt all rett i verden til å bestemme hvilke regler som gjelder i ditt eget hjem, og disse er han pent nødt til å føye seg etter. Men det er kanskje mer gunstig at argumentasjonen overfor sønnen din ikke er basert på at du anser cannabisbruk som negativt i seg selv, men snarere heller f.eks. fordi det per i dag er ulovlig, eller fordi du opplever det som ubehagelig, eller andre ting. Da vil han sannsynligvis ha bedre grunnlag for å forstå din side av saken, og dermed også i større grad akseptere reglene dine, uten at kommunikasjonen preges av gjentatt krangling.

Det er selvsagt viktig at dialogen imellom dere preges av andre ting enn cannabisbruken, men f.eks. også hvordan det går med ham i livet generelt, hvordan det går med skole/jobb, fremtidsplaner og lignende. Det er ganske vanlig at ungdom bruker cannabis i større eller mindre omfang, men mange vil etter hvert vokse ifra dette etter hvert som de eldes, og kommer seg inn i nye og «voksne» rutiner mtp. f.eks. skole/jobb, familie og lignende. Derfor er det viktig at du har en annen rolle i livet hans enn kun «hun som snoker i sekken og slår ned på cannabisbruk», men heller at du kan være en trygghet og støtte for ham, og en person han kan snakke med om hva som helst.