Alkoholiker ?

Jeg er bekymret for en venns alkohol forbruk. Han drikker gjennomsnitt ca 3-4 liter rom (35%) i mnd. Dette for å døyve indre uro spes på kvelden.
I helgene er han ofte synlig beruset, og drikker da også en god del øl i tillegg.
Er han i faresonen for å bli alkoholiker ?
Han er 50 år.

Kvinne, 49 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Generelt er «alkoholiker» (eller mer presist «alkoholavhengig») en medisinsk diagnose som stilles på bakgrunn av en rekke ulike kriterier. Hvor mye og hvor ofte vedkommende drikker er kun noen av kriteriene. Andre kriterier inkluderer f.eks. hvorvidt han opplever abstinens (fysisk ubehag) når han ikke drikker; hvorvidt han drikker når han egentlig ikke ønsker det, og/eller sliter med å kontrollere forbruket; hvorvidt forbruket har gått på bekostning av andre viktige områder i livet hans og lignende, om han tenker mye på alkohol, om han prøver å endre seg, men ikke får det til. Du kan lese mer om ulike rusdiagnoser i denne veilederen fra Helsebibiloteket. Merk at en diagnose altså må fastsettes av lege/helsepersonell.

WHO definerer et «storforbruk» for menn som 21 eller flere enheter per uke, der én enhet tilsvarer f.eks. et lite glass brennevin á 4 cl. Med «storforbruk» menes i denne sammenheng et forbruk som vil kunne medføre helsemessige belastninger, selv om dette naturligvis også vil kunne skje ved lavere inntak. Dersom han drikker ca. 3-4 liter rom (i tillegg til øl) i måneden vil han nok kunne kalles storforbruker ut ifra WHOs definisjon (men merk at dette ikke er det samme som alkoholavhengighet). Han kan f.eks. ta en kartleggingstest hos rushjelp.no, for å sjekke hvordan han ligger an i forhold til dette, og om han evt. er i faresonen for å utvikle alkoholavhengighet. Alternativt kan du selv ta testen på hans vegne, i den grad du vet svaret på de ulike spørsmålene der.

Men, uansett om du (eller noen andre) kan kalle ham «alkoholavhengig», «storforbruker», «i faresonen» eller lignende ting, så spiller det neppe så veldig stor rolle for hans del. Hvis han ønsker å drikke såpass mye som han gjør, og opplever drikkingen som hovedsakelig positivt, så er det nok det som veier mest. For at han skal redusere forbruket, må han selv se behovet for dette. Nå vet ikke vi hvorvidt han selv vurderer sin drikking som problematisk eller ikke, og om han evt. ønsker å redusere/kutte ut forbruket. Men, vi tenker at det er helt rimelig at du tar opp din bekymring for ham på en ryddig måte – der vil kanskje våre guider til pårørende være nyttig å lese gjennom først. En bekymringssamtale skal ikke nødvendigvis kunne få ham til å endre holdning, men den kan derimot være nyttig for å kartlegge hvor han selv står med tanke på sitt drikkemønster (og veien videre); få satt ord på din bekymring; og å vise din støtte dersom han trenger det. Kanskje vil også en slik samtale kunne sette igang noen tankeprosesser hos ham på sikt. Når du snakker med ham om dette, er det lurt å unngå å si ting som kan oppfattes som anklagelser/antagelser, eller å ha fokus på hvor mye han drikker, men snarere snakke ut ifra ditt eget perspektiv, konkret hva du observerer, og konkret hva du opplever som ubehagelig eller bekymringsverdig ved atferden hans.

Både du og han er velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene dersom du/han skulle ønske en anonym og utdypende samtale om dette.