Min kollega forteller meg at hun ruser seg i helgene

Hei. Jeg har en kollega som på mange måter også har blitt min venninne. Hun betror seg mye til meg, og har ved en rekke anledninger fortalt meg at hun ruser seg i helgene. Hun er opptatt av at jeg ikke skal fortelle det til noen. Som hennes venninne prøver jeg å hjelpe henne eksempelvis ved å snakke med henne om problemet, noe som har økt hyppigheten av at hun forteller meg om sine vanskeligheter.
Men jeg føler også at jeg har et ansvar i forhold til jobben med tanke på at vi jobber sammen. Jeg har aldri sett kollegaen min ruset på jobb. Hva gjør jeg?

Kvinne, 38 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Dette er et vanskelig felt. Det er ingen fasitsvar. Folk har ulike relasjoner og tillitsforhold mellom hverandre. Vi vet heller ikke hva slags jobb dere har, noe som kan være av stor betydning. Er det pliktmessig avhold? Egne regler for organisasjonen vedrørende rusbruk?

Med forbehold om egne regler for deres jobb: et utgangspunkt er at hva hun (personen/arbeidstakeren) gjør på fritiden er en privatsak. Men det går en grense her, og det er vel den du bør se etter. Trås den grensen over, bør du frasi deg ansvaret for en ev. videre oppfølging. Først av alt bør du tenke gjennom for dine egen del hvor mye du skal ta imot av hennes betroelser før du setter en slik grense. Dersom hun går over denne grensen (både ift. å involvere deg som «psykolog» og ift. hennes situasjon på jobben) er det nok viktig å informere henne om at hun ikke kan fortsette å sette deg i en situasjon der du blir bærende på hennes problemer og samtidig være ute av stand til å gjøre noe med det.  Da kan du feks. si at du ikke kan ta i mot mer om hennes rusbruk uten å føle deg nødt til å gå videre med det. Alternativt får du be henne slutte å involvere deg og/eller be om hjelp (hvis det er det hun trenger).

Du skal ikke bli stående med ansvaret for å hanskes med denne situasjonen. Egentlig er det hun gjør å legge ansvaret på deg for å være en tillitsperson som føler seg forpliktet til å hjelpe henne.

Du kan ev. oppfordre henne til å be om en samtale med arbeidsgiver og få hjelp på denne måten. Vil hun ikke det, kan du se på en av punktene under:

• Du forteller arbeidsgiver at du er bekymret for hennes rusbruk. Vær klar over at hun – om arbeidsgiver tar det opp med henne – har rett til å vite hvor bekymringen kommer fra.
• En annen mulighet er at du ber AKAN  om råd. De kan si litt om hva som vil skje dersom arbeidsgiver får informasjon om hennes situasjon, og hvordan/hvorvidt de kan hjelpe henne uten at du involveres.
• En tredje mulighet er at du ber henne slutte å snakke om dette. Du kan tenke «dette er hennes privatsak, men jeg vil ikke høre om det og jeg er ikke ansvarlig for å redde henne».  Jeg sier ikke noe, men overlater til henne å leve med konsekvensene.