Spesialkonsulent

Hei. Jeg skal prøve å være så kortfattet og konkret som mulig. Jerg har en bakgrunn med kraftig misbruk av alkohol i perioden 2009-2011, da jeg fikk hjelp
og sluttet, det har gått bra med noen små tilbakefall de første årene. Nå har jeg ikke rørt alkohol på en negativ måte på 4år, det vil si at jeg kanskje 2-3 ganger i året har tatt et par glass vin eller øl i spesielle anledninger uten trang til videre bruk. I 2012 ble jeg satt på Sobril mellom 20 og 30 mg siden ca 2011, med en doseøkning opp til gjennomsnittlig 50mg frem til i dag. Jeg fikk det i sin tid av flere årsaker som det blir for langt å ta her. I
tillegg har jeg
truxal,atarax,vallergan, imovane annenhver uke og atidepressivaen remeron, da det er mitt hovedproblem, depresjon og angst. Etterhvert hjalp ikke medisinene noe, vi kom i en livskrise med mulig tvangssalg av huser og jeg skaffer meg benzo illegalt (xanor og rivotril og blåvalium) for 4-5 måneder siden. Og er oppe i ca 180 mg benzo daglig, det er vanskelig å si helt konkret, men store doser. I tillegg har jeg 300 mg Tramadol mot ryggsmerter
For ca en måned siden bestemte jeg meg for å seponere all medisin unntatt hormonpiller mot overgangsalder og smertestillende, de siste tenkte jeg vi fikk ta senere. Noe av grunnen til dette seponeringsvalget er bl.a at jeg må be min mann låse ut for meg, da jeg tok for store doser, det er i seg selv å føle seg umyndiggjort. Jeg fikk meg en personlig trener og har trent 2ganer i uka i ca 4 måneder. Fikk 10 nye timer med en annen type pt i julegave og trening på helsestudio i tillegg. Jeg begynte å tenke over hva disse medisinene gjorde med meg, og fant ut at det egentlig ikke var noe positivt heller motsatt, disk, lat og likeglad. Og ville heller finne tilbake til den jeg egentlig er, det vet jeg jo ikke lenger. Jeg vil endre livsstil. Og klare meg med en eller annen form for terapi.
Skjegg skrev et brev til min lege (litt feig) om de faktiske forhold rund doser med benzo. Jeg har en flott lege og det gikk bra og gå på timen og snakke om mine synder og fremtiden. Jeg må jo ha hjelp til å seponere alle medisiner, og søkt inn til avrusing, men starte hjemme, og var fotbrett at de kom til å ta vekk en ganske stor dose til p begynne med, rundt 80 mg når jeg ble innlagt. Legen min ville konferere med en annen lege og ringte meg opp når de hadde konkludert. Da kom sjokket. De satte meg ned til 40mg sobril med en dosereduksjon på 10 mg hver uke. Altså fra ca 180 potente benzo til 40 mg hjemme. De startet også nedtrapping for ryggen, noe jeg hadde bedt om at ikke skjedde før den ble bedre med håp om at treningen skulle bedre den. Smertene er slik at jeg føler jeg ikke har noe livskvalitet uten de pausene smertestillende gir meg, uten flater jeg nesten ikke å sette på en vaskemaskin, stå og brette klær som eksempler. Når denne beskjeden kom fikk jeg helt sjokk, jeg kjenner meg selv og vet hva jeg tåler av ubehag og abstinenser, og vet at en slik nedtrapping, jeg kaller det ikke nedtrapping en gang, det er bråseponering. Jeg vet jeg ikke vil kunne klare det og sletta ikke hjemme. Jeg vil ikke at min familie skal se meg slik, og min mann sier også at det orker han ikke. Etter telefonen om nedtrapping kom, var min andre tanke at nå drar jeg på polet, eldigvis var det for sent i går. Jeg har lest mye om benzonedtrapping og aldri lest om en så brutal måte å slutte med. Benzo på (slutter jo med de andre også samtidig) Hva mener dere om en slik start på nedtrappingen når jeg er hjemme. Jeg ba spesifik om en rolig nedtrapping, så jeg kunne være mest mulig hjemme, håndtere mine for pliktelser i forbindelse økonomien og lignende. Jeg hadde sett for meg en innleggelse først da man lagde planen, og en innleggelse på slutten, da siste tabletten skal bort. Hva mener dere om dette. Jeg angrer meg nå og ville heller fortsette med illegale midler p trappe ned op egenhånd. Tror sjangser på å lykkes er større da faktisk. Hva skal jeg gjøre? Har bestilt ny legetime, noe jeg gruer meg for. Så igjen hva mener dere. Jeg får ikke sove så jeg sitter her å skriver i 03 tiden. Beklager at det sikke.

Kvinne, 54 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Det du forteller om her er dessverre ikke så uvanlig. Det er menge som opplever å bli satt på alt for bratte nedtrappingsplaner, og føler at de ikke blir hørt vedrørende sine argumenter om nødvendigheten av å opprettholde en viss livskvalitet og viktigheten av å unngå at nedtrappingen fører til tilbakefall på andre rusmidler.

Det er trolig slik at legene her har sett hen til planer for nedtrapping som brukes i institusjoner. Der er jo hensikten å få folk raskt ned og da er pasienten også i en situasjon der hun kan tillate seg å være abstinent – ingen forpliktelser og ingen å ta hensyn til utover seg selv.

Det er viktig at du prøver å opprettholde en dialog med helsevesenet – ikke gå i strupen på dem – det er nesten dømt til å gå utover deg. For den planen de har satt opp er nok i strengeste forstand medisinsk forsvarlig. Det optimale – når du er hjemme – hadde nok vært å i) gjøre dette en del saktere og ii) ta én medisin av gangen.

Den beste muligheten du har er nok å si fra til legen at denne planen vil du ikke kunne gjennomføre. Du kan enten be om at det vurderes igjen og at dere i det minste tar ett medikament av gangen. Du kan ev. også finne noen som kan være på ditt lag, f.eks. Pasientforeningen, eller ta kontakt med noen som jobber spesifikt med avgiftning, og få bistand til å argumentere for an annen plan. En annen mulighet er å legge seg inn så raskt som mulig. Du kan gjerne kontakte oss om du ønsker å diskutere dette mer inngående.

Se på denne oversikten (fra Legeforeningen). Her synes det å fremgå at det er hensiktsmessig å bruke lengre tid enn det du har blitt forespeilet. Kanskje du kan studere den litt og vise den til legen din.

Vi vil til sist si at vi er imponerte over din innstilling og vilje til å endre livsstil. Det har du all mulig grunn til å være stolt over. Er det noen som støtter deg i ditt prosjekt? Har du noen å snakke med som oppmuntrer deg og hjelper deg fokusere på alle fordelene du vil kunne oppnå av å endre livsstil? Det er veldig viktig å ha en støttespiller og dette kan du også kontakte oss om.