Samboer som ikke innrømmer rusmisbruk, nekter fullt og helt!

Jeg har en samboer som jeg lenge har mistenkt at ruser seg. Jeg har etter hvert blitt 100% sikker på at han ruser seg, men han nekter fullt og helt når jeg konfronterer han med det. Jeg har sagt til han at siden han nekter så kan han vel ta en urinprøve slik at vi kan få konstatert en gang for alle at han ikke bruker noen form for stoff, og da vil jeg være den første til å si unnskyld for at jeg har kommet med feil påstander. Han sier at det er jeg som skal bevise at han er skyldig og ikke han som skal bevise sin uskyld… Hva bør jeg gjøre?

Kvinne, 47 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en vanskelig situasjon for deg, og den er dessverre ganske vanlig. Du sier at du har forsøkt å snakke med ham om dette, uten at det nytter. I så fall er det dessverre ganske begrenset hva du kan gjøre. For at han skal endre sitt rusmønster må han være oppriktig motivert til denne oppgaven, og anerkjenne at rusbruken er problematisk. Derfor blir det kanskje naturlig å stille ham et ultimatum; at enten må rusmønsteret hans endre seg til det bedre, ellers må du trekke deg unna. Et slikt ultimatum må i så fall stilles på bakgrunn av dine grenser og dine behov i et samliv, uavhengig av hvorvidt han selv ser på rusbruken som et problem eller ikke. Det er kun ham selv som bestemmer hvor mye han skal ruse seg, men du velger altså hvorvidt du vil utsette deg selv for rusbruken (og løgnene) hans.

Du sier at du er 100 % sikker på at han ruser seg, og da går vi ut ifra at du har gode grunner til å tenke dette. Men uansett om han ruser seg eller ikke, virker det som om dere har problemer med tillit og kommunikasjon, og sånn sett vil det kanskje være rimelig at dere sammen oppsøker et Familievernkontor (eller en type samlivsterapi), for å snakke om disse problemene på en mest mulig ryddig måte med en profesjonell veileder tilstede.