Har mamma et alkoholproblem?

Hei,

Mine foreldre har så lenge jeg kan huske kost seg med vin. Det er sjeldent jeg har sett de fulle, men ikke før i voksen alder har jeg begynt å bekymre meg over den uvanen å måtte ta seg et par glass vin hver eneste kveld. Mamma sitter offer alene og drikker, og stopper ofte etter 2-3 glass vin. Jeg hører det på tonefallet hennes når hun drikker (spesielt på hverdager når jeg kanskje er ekstra oppmerksom på det), og hun virker generelt mer likegyldig etter hun har tatt seg litt vin. På dagtid merker jeg hun er i mindre aktivitet enn tidligere, og mindre ute i naturen. Jeg har prøvd å snakke med henne for å forklare at jeg synes det er ubehagelig og at det bekymrer meg, men hun ser ikke ut til å ta meg på alvor. Er dette tegn på tidlig alkoholisme?

Kvinne, 21 år fra Møre og Romsdal

RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at du er bekymret for moren din. Det er ikke alltid klare grenser for når en rusbruk kan kalles et problem, men du har uansett rett til å føle det som du gjør, og til å være bekymret. For hva det er verdt definerer WHO et «storforbruk» for kvinner som 14 eller flere alkoholenheter per uke, hvor én enhet tilsvarer et lite glass vin. Et storforbruk i denne sammenhengen vil bety et forbruk som på sikt øker risikoen for helseskader. Dette er likevel kun et tall, og én måte å kalle bruken for problematisk på, er å se på hvorvidt den faktisk forårsaker problemer – for henne eller for andre. Eksempler på problemer kan f.eks. være helsemessige, økonomiske, sosiale, begrenset aktivitet og lignende. Det at hun er ubehagelig å være sammen med, er jo et konkret eksempel på en konsekvens av rusbruken. Hvis den reduserte aktiviteten hennes også skyldes alkoholbruken, er dette et annet eksempel på en problematisk konsekvens. For øvrig finnes det også diagnoser omkring f.eks. skadelig (mis)bruk, avhengighet og lignende – men disse må altså fastsettes via utredning av en lege eller annet helsepersonell. Du får likevel et inntrykk av mulige kriterier som kan legges til grunn i vurderingen i denne artikkelen fra Helsebiblioteket.

Uansett: hvis du har forsøkt å snakke med henne om din bekymring, uten at hun tar deg på alvor, og/eller uten å vise interesse for å redusere forbruket, er det dessverre ganske begrenset hva du (eller noen andre) kan gjøre med det. Det finnes flere ulike strategier for å kutte eller redusere alkoholforbruket – enten på egenhånd, og/eller via støtte fra profesjonelle hjelpetiltak – forutsatt at hun selv anerkjenner dette behovet. Hvis du vil forsøke å snakke med henne igjen, kan det være greit å lese litt på våre guider til pårørende. Ofte kan det være nyttig å fokusere på hvorfor hun drikker som hun gjør, dvs. hvorvidt det er noen spesiell grunn til at hun drikker, som kan jobbes med i seg selv. Dette sier vi fordi hun sannsynligvis ikke ser på drikkingen som et problem i seg selv, men kanskje som en løsning på et annet, underliggende problem. Her er det naturligvis en del forskjeller fra person til person, og hvor åpen hver enkelt ønsker å være. Men, hvis hun fremdeles ønsker å fortsette det samme drikkemønsteret, er dette et valg hun selv tar, og som hun selv også må ta eventuelle konsekvenser av. Sånn sett blir det også opp til deg selv å vurdere hvor din grense går, f.eks. med tanke på samvær med henne eller andre ting.

Hvis du ønsker en utdypende samtale om dette, er du selvsagt velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene.