Mannen min er glad i øl, han drikker seg ikke snydens full på øl, men nok til at atferden hans endrer seg og jeg føler at han blir ustabil. Familien min reagerer også på dette. Han drikker gjerne i smug når vi har sosiale sammenkomster. Mest pga litt sosial angst tror jeg. I tillegg så har jeg det siste året funnet vodkaflasker han har gjemt rundt i huset. En gang hentet han ikke barna på bhg/ skole fordi han hadde drukket for mye og sovnet. Han juger og lover å slutte, men så er det på’n igjen… Når jeg skriver dette så vet jeg vel egentlig svaret…

Kvinne, 39 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en vanskelig situasjon for deg, og den er dessverre ganske vanlig. Ut i fra det du skriver, virker det som om du har forsøkt å snakke med ham om dette, uten at det nytter. I så fall er det dessverre ganske begrenset hva du kan gjøre. For at han skal endre sitt drikkemønster må han være oppriktig motivert til denne oppgaven, og anerkjenne at alkoholbruken er problematisk. Derfor blir det kanskje naturlig å stille ham et ultimatum; at enten må drikkemønsteret hans faktisk endre seg til det bedre, også på lang sikt, ellers må du trekke deg unna. Et slikt ultimatum må i så fall stilles på bakgrunn av dine grenser og dine behov i et samliv, uavhengig av hvorvidt han selv ser på alkoholbruken som et problem eller ikke. Det er kun ham selv som bestemmer hvor mye han skal ruse seg, men du velger altså hvorvidt du vil utsette deg selv for ham og alkoholbruken hans.

Et alternativ vil kanskje være at dere sammen oppsøker et Familievernkontor (eller en type samlivsterapi), for å snakke om disse problemene på en mest mulig ryddig måte med en profesjonell veileder tilstede. Det er selvsagt opp til deg/dere å vurdere.