Min søster sliter med alkohol og depresjon

Hei. Jeg aner ikke om dette er det rette stedet å henvende seg, men prøver likevel. Jeg har en søster på snart 30 år som sliter mye med alkoholen. Hun drikker seg full flere ganger i uken og til tider hver dag. Jeg bor i et annet fylke enn henne, men ut i fra hva jeg hører fra mine foreldre og yngre søster, er det et stort problem. Vi prater ofte sammen og har i utgangspunktet et godt forhold. Men jeg prøver ofte å få tak i henne når jeg vet at hun har drukket, da vil hun ikke prate med meg. Hun legger bare på eller så lar hun telefonen ringe ut. Jeg vet at hun har ringt vår yngre søster et par ganger den siste måneden på nattestid. Det er tydelig at hun er full når hun ringer. Men, for omlag 13 måneder siden, tror jeg at hun faktisk innså problemet med alkoholen. Hun dukket opp meget beruset i vår lillesøsters 15-årsdag. Jeg dro hjem etter denne hendelsen og etter mange samtaler mellom henne, mor, far og meg, fikk vi henne til å kontakte sin fastlege. Hun fikk utskrevet Antabus og gikk på disse en stund, jeg tror faktisk hun var alkoholfri i over 100 dager! Men så ble boksen tom og sommeren kom. Alkoholen ble for fristende igjen og nå er hun tilbake på gamle veier. Det som bekymrer meg mest nå, er at hun sier at hun ikke orker mer. Hun sier at hun er lei livet. Jeg blir livredd! Er livredd for hva hun faktisk kan finne på å gjøre i påvirket tilstand! Jeg vet at hun har slitt mye med selvtilliten opp igjennom årene og at hun har vært borti endel tull. Selvom hun faktisk har gjennomført en bachelor og i tillegg jobber endel som vikar nå, så er nok ikke livet hennes helt på stell. Jeg tror hun sliter svært psykisk og at hun rett og slett drukner sine sorger og vonde tanker i alkoholen. Hva kan vi som familie gjøre? Jeg føler vi har prøvd alt…

Kvinne, 26 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en krevende situasjon for deg. Det å være pårørende til noen som sliter, kan i seg selv være en stor utfordring. Hvis du vil forsøke å ta en samtale med henne, anbefaler vi at du leser våre guider til pårørende for noen generelle råd. Der fremgår det bl.a. at bekymringssamtaler helst bør finne sted når vedkommende er edru, så du skal ikke behøve å prøve å kontakte henne når hun er beruset. Dersom du skulle få til en bekymringssamtale med henne – noe som forutsetter at hun selv er villig til å snakke med deg om sitt problem – bør du prøve å motivere til at hun på ny oppsøker hjelpeapparatet. Det er kun hun selv som kan ta ansvar for å få livet på rett spor igjen, og her kan hjelpeapparatet være nyttig å inkludere. Som familie kan du være en støtte for henne, men det er altså ikke mulig for deg å «redde henne» på egenhånd. Hun må selv være innstilt på å gjennomføre et slikt prosjekt. Det er viktig at du (og andre i familien) er inneforstått med dette, og her kan det være nyttig å ta en samtale med NKS Veiledningssenter for pårørende.

I slike samtaler er det ofte en fordel å legge vekt på hva som ligger til grunn for rusbruken, samt mulige løsninger på disse problemene, snarere enn utelukkende å ha fokus på rusbruken alene. Sannsynligvis ser hun jo ikke på rusbruken som hovedproblemet, men snarere som en «løsning» på andre problemer hun har. Forsøk å holde en mest mulig rolig/nøktern tone, snakk ut ifra ditt eget perspektiv og din egen bekymring, og hold deg til de konkrete fakta du vet om, snarere enn å komme med noe som kan oppleves som antagelser eller anklager. Det er kanskje urealistisk å forvente at du skal klare å overtale henne den ene eller andre veien, men derimot er det fullt mulig å kunne uttrykke din bekymring på en ryddig måte, samt kartlegge hvordan hun selv stiller seg til sin situasjon.

For øvrig: ved mistanke om akutt selvmordsfare, bør helsepersonell kontaktes, som f.eks. AMK 113, eller Legevakt 116 117.

Du er velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene, dersom du ønsker en mer utfyllende diskusjon om denne situasjonen.