Hei.
Jeg har etter en tid borte som student flyttet hjem igjen hos mine foreldre. De drikker hver dag, det kjøpes inn i hvert fall 12 øl hver dag i tillegg akevitt og rødvin på torsdager. Har nå også lagt merke til at det blir kjøpt inn så tidlig som tirsdag.. Jeg har flere søsken men ingen som bor hjemme, tror ikke de vet hvor ille situasjonen er. Mor blir full hver dag og endrer oppførsel helt. Det er ikke snakk om vold eller lignende, kun ubehagelige situasjoner.
Pappa drikker like mye som mamma men tåler mer og blir ikke like full, men har roper og kjefter på mamma hvis hun er for full og sier hun er alkoholiker, men tenker ikke at han er det selv?

Mamma har sagt at hun har nevnt alkoholproblemet for fastlegen sin men jeg ser ikke at noe skjer. Jeg og mamma har også pratet om at hun er alkoholiker og jeg trodde det kom til å skje en endring men hun drakk like mye dagen etterpå.

Begge er syk og er 50% og 40% ufør. Mamma sliter med angst og fibromyalgi pappa har problemer med magen og har veldig mye smerter. De er begge i 60-årene.

Jeg er lei og frustrert, sint og krangler med mamma om dette nesten hver dag. Jeg og pappa har et anstrengt forhold og prater ikke så mye selv om vi bor sammen.

Jeg har flere ganger vært nær ved å si skrive noe til søsknene mine men jeg føler at dette er slemt og at jeg svikter mamma. Hun er veldig redd for å være alkoholiker da hennes far også hadde problemer.
Jeg sliter selv med mye angst og går til behandling på dps for dette, men har ikke pratet med min psykolog om alkoholproblemet til mine foreldre da jeg synes det er veldig ubehagelig. Jeg er ikke i jobb og er avhengig av å bo med mine foreldre da jeg kun får noe penger fra NAV.

Hva bør jeg gjøre for å hjelpe mor og far? Jeg er redd alkoholforbruket deres kommer til å forkorte livene deres..

RUStelefonen svarer:

Det høres ut som begge foreldrene dine er ganske langt inne i et omfattende alkoholmisbruk. Det er bra at du kan snakke med moren din om det, selv om det ikke skjer noe. At dere i det hele tatt kan ta opp temaet, er i seg selv svært positivt. Hvorvidt de skal få hjelp eller ikke, er til syvende og sist bare opp til dem selv. Du kan forsøke å motivere dem og være på tilbudssiden, men dersom de ikke har noen som helst egenmotivasjon, er egentlig ikke noen vits i å ta imot behandling.

Du kan selvsagt «true» dem med diverse represalier dersom de ikke slutter. Men da er spørsmålet: Har du lyst til det? Feks. dersom de har førerkort, kan du si at om de ikke slutter å drikke, så går du til legen og forteller hvor mye de drikker. Da vil legen be dem doumentere at de har verdier som er «godkjente» for å beholde førerkort. Har de ikke det, mister de lappen. Dersom noen av dem er (delvis) i jobb, kan du si fra til arbeidsgiver. Men det å gjøre slike inngrep er overhodet ingen garanti for at endring vil skje. Og man må også stille seg spørsmålet «i hvilken grad har jeg rett til å gripe inn i andre mennskers livvstil?». Du kan likevel komme langt med å tørre å konfrontere de (sammen eller hver for seg). Fortell hva du ser og hva du føler, beskriv hvordan du skule ønske ting var. Spør de også hvordan de skulle ønske hvordan ting er, hva ser de for seg?

Ofte er det best å ta utgangspunkt i sin egen situasjon som pårørende; det eneste man egentlig har kontroll på og kan gjøre noe med, er sine egne handlinger. For eksempel: Ikke snakke med foreldre når de har drukket, ikke besøke dem når de har drukket (forlate stedet dersom de drikker), ikke servere dem alkohol, ikke la dem se barnebarn med mindre de er edrue (dersom det er aktuelt). Dvs. at du stiller krav til dem og har tydelige grenser, som du holder.

Dersom moren og/eller faren din har et ønske om å drikke mindre eller slutte kan du be de titte på rushjelp.no. Der kan man ta en selvtest og benytte et selvhjelpsprogram til å endre drikkevaner. Du kan jo også foreslå å prøve ut selvhjelpsgrupper som AA og NA (begge gruppene benyttes stort sett uanhengig av type rusmiddel man sliter med). Det er helt gratis og anonymt og krever ikke annet enn litt mot for å gå på et møte. Mange har stor hjelp av dette.

Vi vil på det sterkeste anbefale deg og dine søsken å ta kontakt med et Veiledningssenter for pårørende. Der vil dere å hjelp til å mestre egen situasjon og å sette grenser for deres foreldre.