Hei!
Min mor er alkoholiker og har vært det i flere år. Nå har det gått så langt at hun bør legges inn på en klinikk der hun kan få hjelp av noen andre enn oss i familien. Hun innrømmer ikke selv at hun har et alkoholproblem. Hvem kan jeg snakke med om dette? Må hun selv søke om plass eller kan jeg gjøre det for henne? Hvem o Bergen er det mulig og ringe til for og få hjelp til praktiske spørsmål rundt dette?
Kvinne, 28 år fra Hordaland
RUStelefonen svarer:
Dette er dessverre ikke en helt uvanlig situasjon. Nå er det engang slik at hjelpeapparatet i all hovedsak er basert på frivillighet fra deltakerens side, noe som betyr at moren din selv må se nødvendigheten av å gå i behandling. For å komme igang med behandling, kan hun få henvisning til et offentlig tilbud via fastlegen eller en konsulent i NAV, eller hun kan selv kontakte et privat behandlingstilbud direkte, men da betaler hun også for behandlingen selv. En oversikt over mulige tilbud i Bergen/Hordaland finner du på Helsenorge sine hjemmesider.
Unntaket fra prinsippet om frivillighet, er det som kalles tvangsinnleggelse. Sosialtjenesten i kommunen (NAV) har myndighet til å innvilge bruk av tvang i særskilte tilfeller. Dersom man retter en bekymringsmelding dit, plikter de å vurdere denne. Merk at det er strenge kriterier som gjelder for å innvilge bruk av tvang, og at dette grepet først og fremst er egnet for å avverge en akutt krisesituasjon, snarere enn å gi noen varig endring. Bruk av tvang er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10, og Lov om psykisk helsevern, kapittel 3.
Men: hvis det er slik at hun overhodet ikke ser behovet for å motta behandling, er det dessverre ganske begrenset hva du kan gjøre med det. Moren din er voksen, og er selv ansvarlig for sine egne valg. Hvis du ønsker å forsøke en ny samtale med henne om din bekymring, vil du kanskje finne noen råd i våre guider til voksne barn av rusmisbrukere. Det er nok urealistisk å forvente at du (eller noen andre) skal overtale henne til noe som er imot hennes egen vilje, men det er i det minste mulig å uttrykke din egen bekymring på en ryddig og nøktern måte, vise at du er der for henne, samt kartlegge hvor hun faktisk står selv. Uansett er det viktig at du også er obs på deg selv og ditt eget beste, og at du ikke sliter deg ut på vegne av en situasjon hvor du tross alt står ganske maktesløs. Således kan det kanskje være nyttig for deg å få rådgivning fra NKS Veiledningssenter for pårørende.
Du er selvsagt også velkommen til å kontakte oss anonymt på telefon eller chat i åpningstidene, dersom du ønsker en utdypende samtale om dette.