Jeg og kjæresten min har vært sammen i flere år, og flyttet til Oslo for ikke så lenge siden. Han har mye problemer med familien sin, blant annet at moren er narkoman og faren døde av narkotikamisbruk. Kjæresten min er mye lei seg for dette, og etter vi flyttet til Oslo har han begynt å drikke bort tristheten. Han kan for eksempel si at han bare skal ta en øl med en kamerat, men så ender han opp med å komme hjem kl 5-6 på morgenen(i ukedager) det skjer ca. 1 gang i uka. Vi har felles sparekonto til boligen vår, og han tar ofte store beløp fra den kontoen for å drikke. Sist tok han 6500,- Jeg er så utslitt, og føler jeg ikke kan stole på han, da jeg aldri vet når han skal gjøre det igjen. Han drikker nesten alltid alene, ikke med venner. Jeg har prøvd å bli sint, har grått, prøvd å ignorere det, men problemet fortsetter. Vi har også snakket om det mange ganger når han er edru. Han vet selv at han har et problem, men at han syns livet er veldig tungt når moren er narkoman og han ikke har kontakt med resten av familien sin. Han sier at alkoholen får han til å glemme det for en kort periode, men han vet selv at alt bare blir verre når han våkner fyllesyk dagen etterpå. Han mener at psykolog er for dyrt og for lang ventetid. Vi har bestemt oss for å flytte fra Oslo igjen og tilbake til hjembyen. Der er ikke barene like tilgjengelige og han må kjøre til og fra jobb i stedet for å gå som han gjør nå (er ofte da han velger å ta *en øl* på vei hjem) Vi flytter om 2 måneder, men vet ikke hva jeg kan gjøre i mellomtiden? Han er virkelig verdens herligste gutt som jeg setter utrolig stor pris på. Men dette knekker meg mentalt. Er det noe dere av erfaringer kan anbefale meg å gjøre, eller noen jeg kan kontakte? Jeg vil bare at kjærsten min skal ha det bra.

Kvinne, 26 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Du gir en veldig god beskrivelse av situasjonen. Det er viktig at dere sammen tenker på hva dere kan gjøre for å få det bedre. På den ene siden er det viktig at du prøver å hjelpe og støtte ham, og på den annen side at dere finner noen å snakke med sammen. Det er alfa omega å ha hjelp utenfra, både for dere som par og for ham med tanke på alkoholbruken. Vi ville anbefale dere å ta kontakt med et familievernkontor som kan hjelpe dere med å lage konkrete avtaler om hvordan penger skal forvaltes og generelle tips om samlivet. Når det gjelder hans alkoholbruk, så kan han få hjelp for det. Men han må be om det selv. Det er ikke så fryktelig lang ventetid, enten hos en psykolog eller en ruspoliklinikk. Dette kan dere/han snakke med legen om.

Det er veldig viktig at du ikke ender med å skulle være den som «sørger for» at han skal endre seg, enten ved trusler, kjefting, gråt eller annet. Det er hans ansvar å ta tak i problemet, men du kan støtte ham. Selv om han har det vanskelig, blir alkoholen et stort problem etter hvert. Sorgene drukner ikke i alkohol, de lærer seg å svømme. Hvis han sliter med ting, er det viktig at han selv erkjenner at han trenger hjelp for det. Ingen kan tvinge ham, heller ikke du. Men du er ikke pålagt å leve i en situasjon du ikke vil være i.

• Vi anbefaler deg å snakke med et Veiledningskontor for pårørende. Det er sted du kan gå, uten ham. Du kan også ringe dem for en samtale.
• Når det gjelder hjelp til alkoholbruken, kan han som sagt snakke med sin lege om dette.
• Her finner dere lenke til Familievernkontorer.