Pilleavhengig

Hei
Jeg har tidligere sliti ganske tungt med diverse rusmidler. Angst har jeg hatt siden tenårene og de har ikke akkurat blitt bedre av mange år med røyk og amf.
Nå har jeg for å kunne fungere gått på alt fra en kvart til en halv rivotril i rundt tre år for å fungere i jobb som er sosialt krevende. -selv for å tørre å gå på bussen eller stå i kø på butikken.
Jeg veit hvilke bjørnetjeneste jeg har gjort meg, dette var jo selvsagt «bare» ment som i en overgangsfase til jeg hadde normalisert livet. Men nå går jeg ikke ut med søpla en gang uten medisin for å ha selvtillit nok til å smalltalke med naboen, skjønner?
Jeg har barn, er i full jobb, og kan rett og slett ikke hoppe av toget uten å sykemelde meg, noe som for meg virker helt uaktuelt. Da kommer jeg meg aldri ut igjen, såpass veit jeg.
Oppsøke fastlegen min har jeg tenkt på flere ganger, og her starter vel spørsmålene mine. For det jeg trenger er å prate med noen jeg kan være helt åpen med, og ha full tillit til. Men jeg har hørt så mange skrekkhistorier om leger som umiddelbart får tatt fra pasienten lappen, og enda værre, melder saken inn til barnevernet. Det systemet har jeg allerede vært gjennom tidligere da jeg ruset meg tungt, for det mistet samvær for flere år, selvsagt helt berettiget. Nå tror alle rundt meg at alt er bra og tom stoler på meg, fordi jeg selvmedisinerer meg slik at jeg faktisk fungerer i det daglige.
Hvordan kan jeg få hjelp til å seponere medisinene mine, lovlig, og samtidig beholde samvær og sertifikat? Og få hjelp i følge av oppfølging? For slik jeg har tolket lovverket, da mye i sammenheng med hva jeg har hørt, er jeg i en ond sirkel jeg aldri kommer ut av, og ender vel opp på psykiatrisk om få år. Jeg er håpløst fortvilet, og vil bare leve tilnærmet normalt igjen, uten å ha en fot i A4 livet, og en i Brugata.

Mann, 37 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Takk så mye for et godt og ærlig innlegg! Din situasjon er veldig typisk angående ditt forbruk av piller. Du har selvmedisinert deg over lengre tid, dog beskriver du ikke spesielt store mengder men heller hyppig bruk av Rivotril, for å takle hverdagen og for å unngå abstinenser. Dette samtidig som du skal fungere i jobb og privatliv. Det er forståelig at situasjonen din oppleves vanskelig. Men, det finnes flere muligheter hvis du er klar for å stoppe bruken av piller. Det du må innse, er at du antagelig ikke vil klare dette helt alene.

Du har rett i at førerkortet kan bli tilbakekalt for en periode hvis du søker legehjelp. I dag har leger meldeplikt når det er «gjentatt eller vedvarende bruk av rusmidler og legemidler til rusformål«, jfr. helsekravene til førerkort. Du kan jo lese der og tolke selv, om du oppfyller helsekravene eller ikke, utfra din historie. Om du oppsøker legen kan du jo nærme deg emnet forsiktig, og spørre hypotetisk hvordan det ville arte seg. I verste fall vil du kunne miste førerkortet for et halvt år (betinget av rene urinprøver). Kanskje det er verdt det, hvis det må til for å få tilbake et nyktert liv? Dersom du søker behandling som krever henvisning fra lege/psykolog kan dette være tilfellet.

Det finnes ulike former for behandling du kan benytte deg av. Alt som dekkes av det offentlige krever henvisning. Kanskje du ville trenge noen uker på avgiftningsavdeling? Isåfall finnes flere gode alternativer, både i Oslo, Bærum og andre steder. Et eksempel er Seksjon for avgiftning og utredning, Bærum. Mange gir stedet god omtale. Det finnes også mange andre lignende tilbud. Noe ventetid må du nok forvente, alt fra noen dager til noen uker. Du kan diskutere med legen/behandler om hvilket tilbud som passer best for deg. Uansett hvilken type behandling du eventuelt går for, eller om du går av poliklinisk (f.eks. hjemme, med oppfølging og medisinering fra lege/psykolog etc.) så må du sette av tid. Noen uker hvor det ikke er andre krav til deg, og der du får nødvendig omsorg og behandling mens du tilfriskner.

Hvis du mener at behandling ikke er noe for deg, kan du oppsøke selvhjelpsgrupper, som f.eks. Anonyme Narkomane. I Oslo er det møter hver dag på forskjellige steder. Det er gratis og krever ikke annet enn et ønske om å leve uten rusmidler. Mange har stor hjelp av dette programmet. Du vil trenge et rusfritt nettverk, folk rundt deg som kan motivere, forstå og dele erfaringer og håp. Ved behov må du gjerne ringe Rustelefonen i våre åpningstider (11-19) på 08588.