Hei!
Jeg har fått kjennskap til at foreldrene til noen tenåringer jeg kjenner, drikker for mye alkohol. Ungdommene har aldri venner på besøk, og de kan ikke delta på fritidsaktiviteter eller være med på noe på ettermiddag/kveld, fordi foreldrene heller vil sitte hjemme og røyke og drikke øl. De bor på en annen kant av landet enn meg, så jeg kan ikke selv dokumentere noe eller gjøre noe konkret for å hjelpe ungdommene. Barnevernet har vært hos dem 4-5 ganger, men på avtalt besøk og dermed ikke avdekket noe såklart. Begge foreldrene har gode jobber og er utadtil velfungerende. Hvordan i all verden kan man gå frem for å hjelpe denne familien/sørge for at noen hjelper dem, når barnevernet tydeligvis ikke klarer å finne nok til å gjøre noe?

Kvinne, 39 år fra

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som, som du selv er inne på, en jobb for barnevernet. Det er synd at de ikke fanger opp situasjonen på hjemmebesøkene. Det betyr likevel ikke at du ikke skal kontakte barnevernet. Er situasjonen slik du beskriver det, bør også du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Selv om de tidligere har vært på tilsyn, må de vurdere alle henvendelser de får. Det kan jo være at din bekymring er den avgjørende for at det settes igang tiltak.

Slik vi forstår det, er det barna deres du kjenner og ikke foreldrene selv. Det vanskeliggjør kanskje det å kontakte de voksne direkte og ta en prat med de. En  mulighet er da å også snakke med tenåringene/barna du er bekymret for, og oppfordre de til å selv ta kontakt med barnevernet. Du kan anbefale dem å sjekke ut Alarmtelefonen for barn og unge, eller kontakte det lokale barnevernskontoret direkte. Du kan også oppfordre de til å snakke med helsesøster eller sosiallærer på skolen sin om situasjonen hjemme.

Mange barn føler skyldfølelse ovenfor og lojalitet til sine rusavhengige foreldre, og er av den grunn redde for å fortelle om hjemmeforholdene. Det kan derfor hjelpe de å trygge de på at det fortelle om situasjonen til noen, vil kunne gjøre ting bedre for alle.

Uavhengig av om du velger å snakke med tenåringene om dette eller ikke, bør du også ta kontakt med barnevernet selv.