Alkoholmisbruk i familien

Hei, Har spørsmål om alkohol i familien.
Hvordan påvirke dårlig situasjon?
Situasjonsbeskrivelse:
Et nært familiemedlem, svoger, alkoholiker i sekstiårene, gjør det ubehagelig for meg selv og andre når vi møtes i bursdager o.l. Ubehaget består når han i ruset tilstand er brautende, snakker nedlatende, er fysisk ubehagelig, f.eks. ved klemming, harde håndtrykk. Hyggelige lag får sterk bismak. Det er ikke alkoholservering, men han har likevel tilgang.
Hans kone og hennes søstre aksepterer drikkingen, (hva annet kan de gjøre?), fordi de oppfatter at han trenger alkoholen som løsning for sin sosiale tilkortkommenhet, evt. fysiske plager. Konen, min søster, har løsning for seg selv ved at de mye bor adskilt, han på landet, hun i byen. Hun vil ikke forstå at han har et alkoholproblem, avviser å snakke om det. Kan bli rasende hvis tema nevnes. Snakker heller om hvor fint det går med hagen, oppussingen, alt annet. Et av barna har brudt kontakten, et annet har psykiske problemer og bor på institusjon. De snakker ikke med sine nærmeste om en eventuell årsakssammenheng kunne muligens ha noe med foreldrene å gjøre.
Det er vanskelig å kommunisere at jeg gjerne vil hjelpe, når det er så lite uttalt behov for hjelp.
Det er som om jeg og min kone overreagerer.

Mann, 68 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Det er forståelig at du og andre opplever det som en dårlig situasjon at svogeren din skaper dårlig atmosfære i sosiale lag. Du beskriver også at andre pårørende fortier temaet og at det er vanskelig å få respons hos noen om det. Det virker som om dette plager deg og din kone kanskje mer enn hva andre pårørende vil tilkjennegi. Å hjelpe en person med rusproblematikk når vedkommende selv, eller forsåvidt nettverket rundt hovedpersonen, ikke viser selvinnsikt og ikke ønsker hjelp, er ofte svært vanskelig. Mange pårørende i slike situasjoner opplever avmakt. Grunnen til dette er at det kun er den det gjelder (med hjelp og støtte fra omgivelsene og ofte fagfolk) som kan endre på sin atferd, ruse seg mindre eller slutte helt. Du kan eventuelt vurdere å konfrontere svogeren din, og fortelle hvordan du/dere opplever ting, på en saklig og imøtekommende måte. Og f.eks. fortelle at du er der for han om han skulle trenge deg en dag. Dessverre finnes det ingen fasitsvar på slike vanskelige spørsmål.

Det er til din fordel at du og din kone erkjenner at dette faktisk ikke er deres ansvar, å gi litt slipp på omstendigheter dere likevel i liten grad rår over. Ved behov må du gjerne ringe oss anonymt i åpningstiden (11-19) på 08588. Du kan og kontakte veiledninssenter for pårørende, avd. Østlandet på telefon 400 31 093 (09-15, ons. 09-19).