Hei,

Min beste kompis helt fra barndommen har blitt avhengig av amfetamin. Vi pleide å eksperimentere med litt forskjellige ting sammen for et par år tilbake, men han har fortsatt sånn fra tid til annen uten å gi seg (det har også gått fra bare hasj til sterkere stoffer). Jeg visste at han brukte litt amfetamin, men skjønte ikke hvor alvorlig det var før jeg satt hos han i helgen og drakk noen øl.Litt utpå kvelden fant han frem et «skrin» med sprøyter og en pose amfetamin. Dette var første gang han fortalte til meg at han hadde begynnt å spøyte det rett i blodet fordi det var «mye diggere og billigere». Da ble jeg egentlig bare sint på han og så klart redd (noe jeg fikk gitt ganske godt uttrykk for). Han fortalte at han tok alt fra 2-5 sprøyter om dagen (de siste 4-5 mnd.) og at han selv skjønte det var alvorlig, selv om han ikke visste hvordan han skulle klare å gi seg uten å oppsøke profesnell hjelp. Derfor valgte han å si alt til meg og ba meg om hjelp isteden, men jeg har aldri vært borti denne typen missbruk før…Hva kan jeg gjøre for å hjelpe han med å slutte helt med sprøytene og amfetaminen? Jeg er den eneste han stoler 100% på så jeg kommer til å gjøre alt som kreves for å hjelpe. Jeg vil gjerne vite hva han selv må gjøre og hva jeg må gjøre for at vi skal få til dette sammen. Om det ikke skulle gå og jeg føler jeg har gjort alt jeg kan, kommer jeg til å ringe etter profesjonell hjelp. Det har jeg ikke fortalt han enda, men det gjør jeg hvis den dagen kommer. Jeg har lovet å hjelpe ham uten å snakke med noen andre, da han mener dette er flaut osv… Jeg vet hvor jeg kan ringe hvis jeg må, så det jeg spør om er egentlig hva jeg skal gjøre for å få han ut av dette?

Beklager for et litt langt innlegg, men håper virkelig dere har noen gode svar jeg kan gjøre god nytte av å lese.

Takk for svar!
Hilsen bekymret bestevenn.
Mann, 21 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Vi skjønner godt at du vil hjelpe kameraten din. Det er ikke spesielt artig å oppleve at det går helt feil vei med ham. Det finnes hjelp han kan få, dersom han selv ønsker å motta hjelp. Du sier at «vi skal få til dette sammen. Om det ikke skulle gå og jeg føler jeg har gjort alt jeg kan, kommer jeg til å ringe etter profesjonell hjelp.» Det er en veldig god tanke du har der, men det er ikke helt så enkelt i praksis. Hvis han ikke selv ber om hjelpen, kan han ikke legges inn/få behandling. Du kan melde fra om din bekymring til legen hans eller familien hans, men de kan ikke tvinge ham til å slutte. Så det spørs om dette er veien å gå. Et annet poeng er at dersom han selv ikke ønsker hjelp, er det en del forskning som viser at hjelp til en person som ikke vil ha den, virker ikke.

Du kan snakke med kameraten din om hva du tenker. Du kan være der som en støtte for ham ved å finne på aktiviteter som utelukker rus og spørre hva det er han trenger for å komme seg ut av det. Men du kan ikke være den som «sørger for» at han skal bli rusfri. Han selv må være den «prosjektansvarlige», ellers vil det ikke komme til å gå.

Du kan også snakke med ham om at hvis han velger å gjøre noe med dette nå mens han ennå er ung, er sjansen for at han skal få varige skader mye mindre. Dersom han fortsetter med denne livsstilen i årevis fremover, kan det temmelig sikkert gå ganske dårlig med ham. Folk som bruker mye amfetamin blir ofte veldig slitne i hodet/psyken og kan ødelegge/slite ut kroppen også. Når både nervene og kroppen er helt utslitt, er det ofte lett å ty til noen beroligende stoffer, for eksempel piller eller heroin. Slike stoffer blir han meget raskt avhengig av og da blir det enda vanskeligere å slutte.

Til syvende og sist er det kameraten din som selv må ta et valg om å endre seg/slutte med rus. Dersom han bestemmer seg for det, kan du hjelpe ham på veien. Og det kan han komme til å trenge. Det er utrolig viktig å ha rusfrie venner om kompiser når en skal slutte med et rusmiddel.

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å diskutere saken anonymt og uforpliktende på telefon eller chat.