Jeg lurer litt på hvordan politiets praksis rundt narkotesting er.

Man vil vel ikke kunne bli dømt for rus-kjøring hvis narkotesten kun finner thc-metabolitter og eventuelt thc nivå er under grensen som er satt? Kan man nekte å la de teste spytt og urin slik at de må bruke blodprøve isteden?

Hvorfor regnes et vedvarende forbruk av cannabis som brudd på helsekravene og ikke alkohol, når faktum er at alkohol øker trafikkrisikoen mye mer i følge forskning ? Helsekravene bør da være basert på forskning og empiri?

Mann, 23 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Her stiller du flere gode spørsmål – vi tar det i tur og orden.

Det er riktig som du sier, at man kun kan bli dømt for ruspåvirket kjøring dersom ens THC-verdier overstiger fastsatt grense i blod eller spytt. Som du sikkert allerede vet, benyttes blod- og spyttprøver for å påvise eventuell grad av ruspåvirkning på det aktuelle tidspunktet, mens urinprøver derimot er egnet for å påvise om et stoff har vært inntatt mer eller mindre nylig (via metabolitter). Dersom politiet har skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff, kan de be om en urinprøve etter straffeprosessloven § 157. Dersom du nekter å avgi urinprøve kan politiet få en kjennelse fra retten som gjør at urinprøve kan tas med tvang.

Det er også riktig som du sier, at cannabisbruk ofte vil vurderes som uforenlig med helsekrav til førerkort av mange leger. Dette er altså en vurderingssak fra legens side, som også må ta en rekke andre faktorer i betraktning. Dette kan du lese mer om i avsnittet Gjentatt eller vedvarende bruk av rusmidler og legemidler til rusformål i Førerkortveilederen (se fanen «Praktisk» for utfyllende informasjon). Derimot er det ikke riktig å fremstille situasjonen slik at det samme ikke gjelder for alkohol – tvert imot har det blitt svært strenge regler også hva angår alkohol, og mange har måttet levere fra seg førerkortet midlertidig på bakgrunn av sitt drikkemønster.

Riktignok er det ganske delte meninger om det reviderte regelverket, og mange føler seg urettferdig og uberettiget behandlet. Hvilken forskning (samt metode) som ligger bak dette regelverket er uklart for oss. Det er ikke utenkelig at det vil forekomme enkelte endringer i regelverket i tiden som kommer, men dette har vi selvsagt ikke grunnlag for å si noe sikkert om.